Redigerer Majorian (avsnitt)

==Maktkamp==
Valentinian ble selv drept i [[455]] og da han ikke hadde noen sønner var det ingen åpenbar kandidat til tronen. Majorians kandidatur ble støttet av keiserinne [[Eudoxia]], men valget falt isteden på den mektige senatoren [[Petronius Maximus]]. Maximus ble imidlertid drept i mai samme år da [[vandalene]] plyndret [[Roma]]. I Gallia utropte [[Avitus]] seg til keiser med støtte fra [[visigoterne]]. Majorian sammen med den andre viktige hærføreren i Italia, [[Ricimer]], valgte også å støtte Avitus’ regime.

Avitus’ popularitet forsvant fort og høsten [[456]] gjorde Majorian og Ricimer opprør. Avitus ble beseiret i et avgjørende slag [[17. oktober|17.]] eller [[18. oktober]] utenfor [[Piacenza]], avsatt og gjort til biskop.

Ingen av opprørerne ble utropt til keiser med det første. Antagelig ønsket de å sikre seg støtte fra den [[Østromerriket|østromerske]] keiseren, [[Markian]], først. Markian døde [[27. januar]] [[457]] uten å ha foretatt seg noe, og hans etterfølger, [[Leo I (keiser)|Leo I]], hadde heller ingen bråhast med å utpeke en ny vestromersk keiser. Isteden ble [[28. februar]] Ricimer utnevnt til [[patrisier]] og ''[[magister militum]]'' og Majorian til ''magister militum''.

Som ''magister militum'' stoppet Majorian en [[Alamannerne|alamannisk]] invasjon fra [[Raetia]]. Muligens som en følge av dette ble Majorian [[1. april]] hyllet som keiser av sine soldater i nærheten av [[Ravenna]]. Forhandlingene med [[Konstantinopel]] trakk ut og Majorian ble ikke formelt innsatt før [[28. desember]].