Redigerer Maihaugen (avsnitt)

== Profil og innhold ==
Maihaugens friluftsmuseum er den mest kjente delen av museet, men innendørs finner man faste og temporære utstillinger, bl.a. utstillingene «Langsomt ble landet vårt eget» og «Impulser».

'''Friluftsmuseet''' består hovedsakelig av tre deler: Bygda, Byen og Boligfeltet: 
* '''Bygda''' viser hus og tun fra bygdene i [[Gudbrandsdalen]], med hovedfokus på tidsperioden [[1700]]&ndash;[[1850]] men det finnes også hus som er datert tilbake til [[1400-tallet]], som for eksempel Dagsgardsloftet og [[Garmo stavkirke]], som er datert til ca. 1200. 
*''Bygningshistorie''
**[[Garmo stavkirke]]
**Årestua fra Vågå
**Røykovnstua fra Romsdal
**Skjåktunet: [[Lykrestua]], Vigstadstua, [[Hjeltarstua]], Dagsgårdstabburet
**Myttingstua 
**[[Prestegården fra Vågå]]
**[[Telthuset fra Dovre]]
**[[Isumanlegget]]
**Lensmannsgården fra Øyer
**Meviken
**[[Per Gynt-loftet]]
**Losjehuset fra Vågå
**Skrefsrudstua
**[[Bjørnstad (Maihaugen)|Bjørnstad fra Vågå]]
**Øygarden fra Skjåk
**Kornmagasinet fra Fåberg
**Jørstad fra Fåberg
**Knutslykkja fra Nord-Fron
**Stykkebakken fra Gausdal
**Skysstasjon fra Lindsheim
**Kirkestuen
*''Setergrenda''
**Lesjabua, Teigsetra, Lundesetra, Korpbergsetra, Øygardssetra, Barhussetra,
**[[Valbjørsetra]]
*''Fiske, fangst og friluftsliv
**[[Fiskerkapellet]] fra Fåberg
**Knuvelbua
**Kinck-hytta

* '''Byen''' er en samling hus fra [[Lillehammer]] by mellom tidlig [[1800]]-tall og frem til omkring 1920. 

* '''Boligfeltet''' består av tidstypiske eneboliger fra nesten samtlige ti-år av [[1900-tallet]]. Noen er typiske ferdighus mens andre er signert arkitekter. Byggestil, eksteriør og interiør er tidsriktig for de ulike husene, det samme gjelder arealene rundt; hagene, gjerdene, beplantning, beliggenhet, farger er eksempler på viktige faktorer som er trukket inn for å vise viktige elementer. Ved [[1930]]-talls huset er det for eksempel plassert en klassisk rød telefonkiosk som i sin tid ble tegnet av [[Arne Korsmo]] og som i flere tiår etter var viktig for den daglige kommunikasjonen i det norske samfunnet. I 2015 ble [[Sonja av Norge|dronning Sonjas]] barndomshjem, en funkisbolig fra 1935, flyttet fra [[Vinderen]] i [[Oslo]] til Maihaugen. I boligfeltet formidler villaen et hjem fra 1930-tallet. I tillegg formidles det at dette er dronning Sonjas barndomshjem med vekt på minner knyttet til huset i perioden 1935–1968.<ref>{{Kilde www|tittel=Dronning Sonjas barndomshjem til Maihaugen|url=http://maihaugen.no/Dronning-Sonjas-barndomshjem-til-Maihaugen|utgiver=Maihaugen|besøksdato=2015-10-01|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151002160337/http://maihaugen.no/Dronning-Sonjas-barndomshjem-til-Maihaugen|arkivdato=2015-10-02}}</ref>

I [[2003]] ble [[Postmuseet]] innlemmet i Maihaugen, og de ulike postutstillingene består av både faste og skiftende emner. En posthistorisk utstilling er å finne i Postgården i Byen, postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen som også befinner seg i Byen.

Foruten Postmuseet var følgende institusjoner underlagt Stiftelsen Lillehammer museums administrasjon:

* [[Aulestad]] i [[Gausdal]], som var nobelprisvinneren [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikterhjem. 
* [[Bjerkebæk]] i Lillehammer, som var nobelprisvinneren [[Sigrid Undset]]s dikterhjem fra 1919.
* [[Norges Olympiske Museum]] på Maihaugen.
* [[Norsk handverksutvikling|Norsk håndverksinstitutt]], og arbeidet med vern og spredning av [[små håndverksfag]] er også lagt til Maihaugen.

=== Galleri ===

<gallery widths="140" heights="100" style="font-size:95%">
Fil:Stavkirke på Maihaugen.JPG|[[Garmo stavkirke|Stavkirken fra Garmo]] i Gudbrandsdalen ligger vakkert til ved Nordre tjern, en av de mange dammer og tjern som preger området.
Fil:Aarestue Maihaugen.jpg|[[Årestue]] fra 1770-åra fra Tolstadskriden i [[Vågå]], nå på Maihaugen, er et skorsteinsløst hus med åpent ildsted midt i rommet og [[ljore]] i taket for røyken.
Fil:Utsnitt fra Maihaugen.JPG|Mye er gjort for å gjenskape det gamle bygdemiljøet så autentisk som mulig.
Fil:Gamle storferaser på Maihaugen.JPG|Maihaugen gjør et viktig arbeid for å ivareta gamle husdyrraser.
Fil:Gammel bygate på Maihaugen.JPG|Kjøpmannsgata på Maihaugen
Fil:Vinterstua på Maihaugen.JPG|Vinterstua i Øygarden-tunet på Maihaugen ble bygd på slutten av 1600-tallet. Den ble flyttet og innredet på ny av Rolv Kristensen Øygard i 1785.
Fil:MaihaugenBjørnstad (14).jpg|Inngangen til gårdstunet på Bjørnstad.
Fil:BjørnstadtunetTohuset.jpg|Tohuset, som hører til Bjørnstadtunet.
Fil:Gammel seng på Maihaugen.jpg|[[Seng]]ene i gamle dager var korte fordi man sov sittende. Praksisen skyldtes trolig at det var tradisjon, og at den var overordnet komforten. En annen teori går ut på at sittestillingen skulle avlaste [[nyrene]], som var sterkt påvirket av den salte maten man spiste.
Fil:80_tallet_maihaugen.jpg|Interiør i 1990-tallshuset fra Boligfeltet på Maihaugen
</gallery>