Redigerer Mahmoud Dowlatabadi (avsnitt)

== Hans verk ==
Dowlatabadis realistiske skrivemåte kombinerer den persiske, poetiske tradisjonen med dagens mer direkte hverdagsspråk. Hans hovedverk er den monumentale sagaen ''Kelidar'' på rundt 3000 sider. Boken ble utgitt i flere bind i perioden 1978 til 1983 og skildrer livet til kurdiske nomader og bønder i en sultrammet landsby – også den i provinsen ''Khorâsân'' – på midten av 1940-tallet.

Romanen ''Jâ-ye khâli-ye Soluch'' (på norsk: ''Den tomme plassen etter Soluch'') (uttales: ''Sålutsj'') ble første gang utgitt i 1979, like etter at [[Den iranske revolusjon|Den islamske revolusjonen]] (1979), og har siden kommet i minst åtte opplag. I boken beskriver Dowlatabadi forfallet i livet på den iranske landsbygden på 1960-tallet. Sjahen hadde innført sin ''Hvite revolusjon'', der modernisering av landbruket var et sentralt tiltak. Det førte imidlertid til forfall av det tradisjonelle landsbruket med sitt sinnrike underjordiske vanningssystem, ''qanât'' eller ''kâhriz''. Disse hadde i generasjoner ført vannet fra fjellene, i lukkete kanaler under bakken, frem til husholdninger og åkrer. Da føydalherrene reiste inn til hovedstaden Teheran for å bekle nyopprettede stillinger i landsbruksdepartementet, var det ingen som lenger tok ansvaret for vedlikehold av vanningskanalene eller sørget for bøndene i dårlige tider.