Redigerer Magnus den gode (avsnitt)

== Magnus' første år ==
[[Fil:Astrid olofsdatter-taler.jpg|thumb|Enkedronning Astrid taler til svenskene om å støtte stesønnen Magnus Olavsson.]] Det er svært lite vi vet om Magnus Olavssons første år. Hans mor Alvhild var ei tjenestejente, selv om [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]] legger til at hun kom fra god ætt, uten at han presiserer det. Fødselen var vanskelig, og både mor og barn sto i fare for å stryke med. Ingen våget å bryte kongens søvn, og det ble kongens skald, [[Sigvat Tordsson]], som tok ansvar for å gi barnet navn. Neste dag krevde kong Olav svar fra skalden: «Hvordan kunne du være så freidig at du lot barnet mitt døpe før jeg visste det selv?» Sigvat svarte at han heller ville gi to mann til Gud enn én til djevelen. Kongen bebreidet deretter skalden for å ha døpt gutten Magnus da det ikke var et ættenavn, men Sigvat svarte at han ble kalt opp etter ''Karlamagnus'', det vil si den [[Frankrike|franske]] kongen [[Karl den store]], «for han var den beste mann jeg visste i verden». Da ble kongen blidgjort.<ref>Sturlasson, Snorre (1979): ''Snorres kongesagaer'', side 334 (I). ISBN 82-05-31464-0</ref>

Snorre starter ''[[Magnus den godes saga]]'' med Magnus’ reise fra Gardariket til Sverige hvor hans stemor, enkedronning Astrid Olofsdatter, kalte til ting utenfor [[Sigtuna]] for å be svenskene hjelpe Olav Haraldssons sønn å vinne farsarven sin.

En annen Magnus-saga, som står i ''[[Morkinskinna]]'', er mer utdypende om Magnus' liv i Russland, hvor han vokste opp fra han var fem til han var elleve år gammel. Dette betyr ikke nødvendigvis at forfatteren av ''Morkinskinna'' er mer troverdig enn Snorre, som kanskje hadde gode grunner til å utelate disse detaljene.

Det hadde seg slik, forteller ''Morkinskinna'', at den unge Magnus var flink til å gå på hendene, noe han gjorde på matbordet til hirdmennene. Ikke alle syntes dette var like morsomt, og de jagde ham ned. Den samme kvelden kom gutten tilbake og slo hirdmannen i hodet med ei øks slik at han døde. Da fyrst Jaroslav fikk høre dette, skal han ha sagt at denne dåden var et kongelig verk.<ref>Flokenes, Kåre (oversetter) (2002): ''Morkinskinna, norske kongesoger 1030-1157''. Side 15. ISBN 82-91640-14-9</ref>

Historien er kanskje ikke sann og minner mest om [[Olav Tryggvason]]s tilsvarende oppvekst i Gardariket, og den benyttes for å etablere noe som sagaskriverne så på som et statussymbol i sin samtid: Det var stort for gutter å drepe menn som var betydelig eldre enn dem.<ref>Tjønn, Halvor (2006): ''Vikingenes Russland''. Side 119. ISBN 82-91640-27-0</ref>