Redigerer Magnus Orknøyjarl (avsnitt)

==Jarl==

Magnus ankom senere til øyene, og krevde sin farsarv. Bøndene likte ham godt, og han hadde også mektige slektninger og andre som støttet kravet. Håkon ville først ikke dele makten, men venner av dem begge la press på ham og fikk han til å si at Magnus skulle få sin del dersom begge de norske kongene gikk med på det. Sigurd var på sin Jerusalemsferd da Magnus kom til Norge for å få kongenes støtte, men [[Eystein Magnusson]] utnevnte ham til jarl over halve Orknøyene. 

Derettet fulgte noen fredelige år. Magnus var kjent som en streng men rettferdig hersker, som vernet allmuen. Han skaffet seg uvenner blant en del storbønder som fortsatt drev med vikingtokter; de søkte seg til Håkon, som foretrakk de tradisjonelle verdier fremfor Magnus' kristne syn. Magnus ser ut til å ha veket unna for Håkon i noen år. ''Magnussagaen'' forteller at han reiste til England, og han var et års tid hos [[Henrik I av England|Henrik I]], som var gift med den skotske kongens søster Matilda. Med støtte fra venner på fastlandet dro han tilbake til øyene for å ta sitt jarledømme tilbake, etter at Håkon hadde lagt hele øygruppen under seg igjen. En kortere saga, ''Orknøyingasagaen'', forteller ikke om dette Englandsoppholdet. 

Igjen klarte venner av Magnus og Håkon å få til et forlik. I fasten [[1115]] møttes de på tingstedet på [[Hrossay]], og det ble avtalt at de i [[den stille uke]] skulle møtes igjen på [[Egilsay]] for å komme frem til en endelig avtale. Hver av dem skulle bringe to skip og et avtalt antall menn. Magnus kom først, med det avtale antall, men [[skjærtorsdag]] kom Håkon med åtte skip. Magnus befalte sine menn å ikke kjempe mot overmakten, og alle unntatt tre forlot Egilsey. Magnus våket gjennom natten, og på morgenen [[langfredag]] tok han imot [[nattverd]]en. 

Da de to søskenbarna møtte hverandre tilbød Magnus seg å forlate øyene for godt, og reise til [[Roma]] eller [[Jerusalem]] for å gjøre bot for begges synder. Håkon avslo dette. Magnus tilbød seg da å gå i fangenskap i Skottland på livstid. Da også dette ble avslått bad han om å bli blindet eller lemlestet, for at ikke fetteren skulle få hans liv på samvittigheten.  

Håkon gikk med på det siste tilbudet, men høvdingene hans godtok det ikke, og ropte at de ville drepe en av dem for å få en enkelt jarl over øyene. Håkon skal da ha sagt «Drep ham da, for heller vil jeg råde for land og rike enn dø så brått». Merkesmannen Ofeig fikk ordre om å drepe Magnus, men nektet. Håkon truet så kokken Lidolv til å henrette Magnus, som bad for sine mordere og velsignet sverdet. Ifølge sagaen gråt kokken da han drepte Magnus med to sverdhogg. Håkon fikk liket gravet ned der hvor det falt, på et steinete sted. Det skal etter kort tid ha begynt å spire gress der, slik at det ble en vakker grønn eng.