Redigerer Magnus Ladulås (avsnitt)

== Megler og dommerrolle ==
Magnus kom deretter i uenighet med sin gamle støttespiller i Danmark, kong Erik Klipping, som nå støttet Valdemar, og Magnus ble tvunget til å avstå den sørlige delen av riket til Valdemar. Allerede i [[1279]] gjenerobret Magnus områdene ved at han i året i forvegen hadde sluttet fred med Danmark. Grunnen var sannsynligvis at Valdemar hadde deltatt i [[Folkungaætten|folkungaenes]] opprør i [[1278]] da noen av rikets stormenn hadde drept en av kong Magnus’ fortrolige, tatt kongens svigerfar til fange og beleiret [[Jönköping]]. Magnus inngikk forlik med opprørerne, men i [[1280]] hadde sjansen til å angripe tilbake, fikk dem fanget og halshugget opprørets leder. Deretter kunne han styre i fred og ro. I den krigen som oppsto mellom Norge og Danmark inntok han en meglerrolle og ble utsett i [[1285]] som en dommer som skilte mellom Norge og [[Hansaen|Hansabyen]] [[Lübeck]]. Norge fikk svært få fordeler av den dommen som kong Magnus Ladulås dømte, men måtte bite det i seg, selv om boten tømte den norske [[statskassen]].

I 1285 kom han også til en overenskomst med [[Gotland]] som lenge hadde hatt en selvstendig stilling, og øya i [[Østersjøen]] ble knyttet tettere inntil riket. Da det oppsto en tvist mellom borgerne i [[Visby]] og bøndene på Gotland avgjorde kong Magnus striden i kraft av sin posisjon.

I likhet med sin far opprettholdt Magnus freden i landet og fikk derfor det hedrende tilnavnet ‘Ladulås’ i betydningen at «han satt lås for bondens lada» (''lada'' = ''låve'').