Redigerer Magnus Brostrup Landstad (avsnitt)

=== Landstad og Aasen ===
I [[1845]] oppholdt [[Ivar Aasen]] seg nesten fire måneder i «''den udmærket smukke Sillejordsdal''», som han kalte Seljord. Både da og siden hadde han mye kontakt med den ni år eldre Landstad om utviklingen av et norsk skriftspråk, uavhengig av [[dansk]]. «''Bonden har den Ære at være Sprogets Redningsmand,''» mente Aasen. Landstad sa at «''I vort Skriftsprog vandre vi som i et fremmed Land''», og hadde som utgangspunkt «''lidt mindre tydsk-dansk, og en Smule mer Norsk''» som gradvis skulle bli rent norsk. Aasen hjalp ham med å revidere språket i hans salmebok-utkast, som skulle bedømmes av en offentlig oppnevnt komité i hovedstaden. Imidlertid syntes både komitéen og de lokale bøndene at blandingsspråket som ble resultatet, var smakløst og nærmest drev gjøn med salmeteksten.

Men Landstad holdt på det norske ordvalget i salmene, og [[Knut Hamsun]] har påpekt det viktige i at salmene var på et språk som alle kunne forstå.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/kulturformidleren-mb-landstad/65841050 Otto Nes: «M.B. Landstad», ''Dagbladet'' 6. oktober 2002]</ref> «''Er det en Forbrydelse, når jeg synger og skriver for det norske Folk?''» spurte Landstad indignert, men folk reagerte på former som «''Du som sid i Kirken''». Det skal være «sitter» på norsk og ''sidder'' på norsk-dansk – ''sid'' er hverken norsk eller dansk. «''Du vil naadig se adende''», fortsatte han, men det heter «attende» på nynorsk, og i verken dansk eller norsk riksmål finnes ordet «adende». En kjepphest hos Landstad var også at ordet «som» brukes lite i norsk, og derfor kan sløyfes helt, slik at han skrev «''Du er den Enest, frelse kan''» og «''Hvad er et Menneske, her sviv''». I virkeligheten innehar «som» syvendeplassen blant de mest brukte norske ordene.<ref>http://www.ssb.no/emner/06/90/notat_200610/notat_200610.pdf</ref> Like feilaktig avskrev Landstad dialekten i Halden, der han hadde vært prest i ni år, som «mindre ægte» enn dialektene i fjellbygdene. Han tok i bruk [[norrøn]] genitiv, som «''Vilje Mands''» og «''Naaderne [[Gud]]s''», men stavet på samtidens dansk – dette frarådet Aasen. Landstad anså også feilaktig ord som «ansvar» og «spott» som tyske, og ville ha dem «sopt ut» (idet han like feilaktig trodde at «å feie» er et tysk [[verb]]). Da Aasen gjorde ham oppmerksom på at ordene fantes i [[norrønt]], godtok han dem, men ordet «vesen» (et tysk innlån) kunne han ikke fordra: «''Gud skje Lov, at dette Væsen ikke findes i min Salmebog.''» I den endelige utgaven av salmeboken måtte han stryke de fleste dialektordene, og i den autoriserte versjonen fra [[1924]], ''Landstads reviderte'', har man nøyd seg med å fornye språket i tråd med vanlig norsk dagligtale.<ref>[[Finn-Erik Vinje]]: «Jeg vilde saa inderlig gjerne -» ''P2-akademiet'' bind XXVII (s. 126-36), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5</ref>

Av Landstads salmer er «Fra fjord og fjære» og «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn» med i dansk og svensk salmebok.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/kulturformidleren-mb-landstad/65841050 Otto Nes: «M.B. Landstad», ''Dagbladet'' 6. oktober 2002]</ref>