Redigerer Magnet (avsnitt)

===Gilbert===
Den første, vitenskapelige undersøkelse av magnetiske fenomen ble foretatt av [[William Gilbert]] som presenterte sine resultat i det kjente verket ''De Magnete'' i 1600.
Han viste at Jorden selv er en magnet som retter inn kompassnålene.  Videre bekreftet han mer presist at mens to ulike poler tiltrekker hverandre, vil to like poler som NN eller SS frastøte hverandre. Ved å dele en magnet i to mellom  N-polen og S-polen, fikk man ikke isolert disse, men derimot to nye magneter med hver sine N- og S-poler. Ved å gjenta denne oppdelingen, ville man fortsatt ikke kunne isolere en enkelt pol. Vanlige stavmagneter har to poler. Men magnetiseres en jernring, får man en ringmagnet uten poler. 

Med Gilberts forklaring er grunnen til at kompassnålens N-pol peker mot nord, at det finnes en magnetisk S-pol i området rundt den geografiske Nordpolen. Det betyr at  [[Den magnetiske nordpol]]en i virkeligheten er en magnetisk sydpol, og tilsvarende er [[Den magnetiske sydpol]]en en N-pol.

Ved bruk av kompassnåler som kan bevege seg både i det horisontale og vertikale planet, kan man kartlegge retningen til det [[Jordens magnetfelt|jordmagnetiske feltet]] i hvert punkt. Denne retningen blir angitt ved to vinkler som angir den horisontale, magnetiske [[misvisning|deklinasjon]] og den vertikale, magnetiske [[inklinasjon]]. Det ble tidlig klart at disse verdiene varierte langsomt med tiden. Allerede i 1692 foreslo [[Edmond Halley]] at dette skyldes at de magnetiske polene er festet til en bevegelig sfære inni [[Jorden]]. Denne forklaringen er ikke så forskjellig fra hva man vet idag der Jordens [[magnetfelt]] skyldes [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]] i dens indre.<ref name = EB/>