Redigerer Madeira (avsnitt)

== Geografi ==
Madeira utgjør, sammen med [[Asorene]], [[Kanariøyene]] og [[Kapp Verde]], regionen [[Makaronesia]]. Disse øyene er alle av [[vulkan]]sk opprinnelse og oppsto i [[tertiærperioden]]. Øyene har aldri vært landfaste, med mulig unntak for de østligste av Kanariøyene. De var altså aldri en del av [[kontinent]]ene [[Europa]]/[[Afrika]].

Øygruppa Madeira består av disse øyene:

* Madeira med to mindre øyer på østspissen (''Ilhéu de Agostinho'' og ''Ilhéu do Farol''), samt en del holmer og skjær langs kysten ellers. I alt 735,7&nbsp;kvadratkilometer.
* [[Porto Santo]] med en del omkringliggende øyer, holmer og skjær. De største er ''Ilhéu de Baixo'' (''Ilhéu da Cal''), ''Ilhéu de Cima'' (''Ilhéu do Farol''), ''Ilhéu das Cenouras'' og ''Ilhéu de Ferro''. Samla areal 42,2&nbsp;kvadratkilometer.
* [[Desertasøyene]] (''Ilhas Desertas''): ''Chão'', ''Deserta Grande'' og ''Bugio'', i alt 13,7&nbsp;kvadratkilometer.

Videre har vi [[Selvagensøyene]] (''Ilhas Selvagens''), som også er administrert under regionen Madeira. Avstanden (280&nbsp;km) er imidlertid så stor at det kan diskuteres om disse tilhører Madeira som øygruppe. De ligger faktisk nærmere Kanariøyene. De største av Selvagensøyene er ''Selvagem Grande'', ''Selvagem Pequena'' og ''Ilhéu de Fora''. Samla areal er rundt 3&nbsp;kvadratkilometer.

Om vi ser bort fra vitenskapsfolk og vaktstyrker, er det bare Madeira og Porto Santo som er bebodd.

Madeiras posisjon er 32° 38' nord 16° vest (hovedstaden Funchal). Dette er omtrent på linje med både nord- og vestspissen av Afrika. Avstanden er om lag 580 kilometer fra kysten av Afrika, 860 kilometer fra [[Lisboa]], 370 kilometer fra [[Gran Canaria]] og 770 kilometer fra [[Santa Maria]], den nærmeste av Asorene.

[[Fil:Camara_de_Lobos.jpg|thumb|Câmara de Lobos på Madeira]]

Øya Madeira har et flateinnhold på 737 kvadratkilometer. Den er om lag 58 kilometer lang og 23 kilometer på det breieste. Øya er svært fjellrik; 90&nbsp;prosent av arealet er på over 500 meters høyde, og en tredel på over 1000 meter. En fjellkjede danner øyas lengdeakse og deler den tydelig i en nordlig og en sørlig halvdel, blant annet med nokså ulikt klima. Det høyeste punktet er [[Pico Ruivo]] på 1863 meter. Fra fjellkjeden stråler det ut sidearmer, og mellom disse løper det dype raviner og daler. Det som i luftlinje ser ut som ei kort avstand, kan i den virkelige verden være lange distanser ned i og opp av dalbunner. Man kan kjøre nesten heilt til toppen av [[Pico de Arieiro]] på 1818 meter, herfra er det fine stier hvor man kan vandre ned igjen. Madeiras topografi sammenliknes i blant med et papirark som er krølla sammen.

Den vestlige delen av fjellkjeden danner et høyfjellsplatå, [[Paúl da Serra]], på rundt 22 kvadratkilometer i en høyde av ca. 1400 meter. I øst avsluttes øya med spissen [[Ponta de São Lourenço]]. Her er klimaet svært mye tørrere enn ellers, og floraen er svært sparsommelig.

Midt mellom fjellene på øya finner vi [[Curral das Freiras]], Nonnenes dal, som er en geografisk isolert dal omgitt av bratte fjellsider.

Øyas kystlinje består i hovedsak av bratte klipper. Så langt som 100 meter under dagens havnivå har Madeira omtrent samme form som den vi ser på kartet. Ved byen [[Câmara de Lobos (Madeira)|Câmara de Lobos]], vest for Funchal, ligger klippa [[Cabo Girão]], som stuper 580 meter rett ned mot ei lita «strand». Dette er verdens nest høyeste havklippe.

Øya Porto Santo er ganske annerledes. Den er 42,2 kvadratkilometer (12 kilometer lang og 5 kilometer på det breieste). Landskapet er mer prega av slakke bakker og åser. Det høyeste punktet er på 517 meter. Mens Madeira knapt har strender, finner vi på Porto Santo nærmere 9 kilometer sandstrand.

Desertasøyene er en slags fortsettelse av Madeira og Ponta de São Lourenço, og flere av øyene har langsgående fjellkjeder.

Havområdene mellom øyene er svært dype: Ned mot 200 meter mellom Madeira og Desertas, og heilt ned mot {{formatnum:2500}} meter mellom Madeira og Porto Santo.<gallery>
Fil:Madeira (1).jpg|Curral das Freiras - Nonnenes dal
Fil:Madeira (3).jpg|Maderias bratte klipper
Fil:Madeira (6).jpg|Madeiras fjell, opp til 1863 moh, er mye benytta til fotturer
Fil:Madeira (7).jpg|Veiene er like svingete og bratte som i Norge
Fil:Madeira (5).jpg|Bebyggelsen klamrer seg fast
Fil:Madeira (4).jpg|Fiskerlandsbyen Camara de Lobos
Fil:Madeira (8).jpg|De karakteristiske husa i Santana er det ikke mange igjen av
Fil:Levada23.jpg|Levada-vandring
Fil:Madeira (9).jpg|Madeira
Fil:Madeira (10).jpg|Fra Cristiano Ronaldo-museet
Fil:Madeira (2).jpg|Før var flyplassen ekstremt kort, men nå er den forlenga på peler
</gallery>

=== Landskapstyper og geologi ===
Madeira-øyene er alle [[vulkan]]ske. De ligger i nordenden av den afrikanske [[kontinentalplate|kontinentalplata]], men har aldri hatt landkontakt med Afrika. Øyene har utvikla seg på det som i [[geologi]]en kalles [[varmepunkt]], og de er en del av den delvis undersjøiske fjellkjeden [[Madeira–Tore]], som strekker seg til det undersjøiske fjellet [[Tore (fjell i Atlanterhavet)|Tore]], 30 mil vest for Lisboa.

Porto Santo er den eldste av øyene, noe en kan se på de atskillig mer eroderte landskapsformene der. En antar at den første vulkanske aktiviteten var for 18–19 millioner år sia, og at øya passerte havoverflata for mellom 13,5 og 14 millioner år sia. Det er usikkert hvor lenge vulkanutbrudda fortsatte, muligens fram til for 8 millioner år sia.

Dannelsen av Madeira skjedde en god del seinere. Øya antas å ha passert havoverflata for noe over 5 millioner år sia, og den vulkanske aktiviteten fortsatte periodevis i lang tid. Det er i det seinere funnet spor av utbrudd så seint som for 6450 år siden.

Selvagensøyene er geologisk nærmere [[Kanariøyene]], og de er dermed atskillig eldre enn Madeira for øvrig. Her kan den vulkanske aktiviteten ha starta så langt tilbake som for 27 millioner år sia.

=== Levada ===
[[Levada|Levadaer]] er en type [[Irrigasjon|vanningsanlegg]] som er særegent for Madeira. Øya har mer enn 2170 [[km]] med kanaler som fører vann fra det fuktige vest og nordvest til de tørrere (men solrikere) jordbruksområdene i sør og sørøst. Langs mange av kanalene er det gangveger, og disse er blitt svært populære for turgåere. Ordet levada betyr «det som bæres».

Det er populært å vandre langs lavadaene, men de er gamle, og enkelte steder er det stor fare for at de raser ut, så det anbefales at det benyttes guide.

=== Klima ===
Klimaet på Madeira er [[subtropisk]], stabilt og behagelig varmt, ofte karakterisert som «evig vår» (et ord som også spiller på at en finner blomstring nesten året rundt). Klimaet styres av [[Azorehøytrykket|høytrykket]] over [[Asorene]], en av de mest stabile værfaktorer i heile Atlanterhavet. Et avvik med sterkt lavtrykk over Asorene [[19. februar]] [[2010]] skapte en meget sterk værfront, som [[20. februar]] skylte inn over Madeira og skapte en [[Flommen på Madeira 2010|flomkatastrofe]].

Fjellkjeden som går øst-vest langs øya, gjør at klimaet er noe forskjellig i nord og sør. [[Passatvind]]en, som blåser fra nordøst, treffer øyas nordkyst. Den varme og fuktige sjølufta tvinges opp i kaldere lag og kondenserer til [[tåke]] og eventuelt [[nedbør]]. Samtidig beskyttes sørsida mot både vind og nedbør. Funchal har dermed en årsnedbør på bare 500–600 millimeter, mot over 3000&nbsp;mm i høyereliggende strøk, som er eksponert mot nord.

Middeltemperaturen i Funchal varierer fra 18 °[[Celsius|C]] i januar til 26 °[[Celsius|C]] i august. Maksimumstemperaturen kan om sommeren komme opp i rundt 35 °[[Celsius|C]], når tørr vind ([[leste]]) blåser fra Nord-Afrika.

Om vinteren kommer nedbøren som [[snø]] i høyfjellet. Den kan bli liggende til ut i mars. I tidligere tider blei snø samla og lagra i kunstige huler for seinere å brukes til is på hotellene.

=== Flora ===
[[Fil:Laurisilva Madeira2.jpg|thumb|Fra Madeiras laurbærskoger]]
Madeira har en svært rik [[Planter|flora]] og betegnes ofte som «den grønne øya» eller «blomsterøya». Undersøkelser viser at det sannsynligvis var noe under 800 ulike arter av [[bregner]] og [[blomsterplanter]]. Seinere er det importert mer enn 540 arter, som kan sies å ha slått seg ned på øya. Reine hageplanter er da ikke medregna.

I tillegg finnes det (omtrentlige tall) 500 arter av [[alger]], 450 av [[sopp]], 450 av [[lav]], 170 av [[levermoser]] og 320 av [[moser]].

Av de opprinnelige plantene regnes 118 som [[endemisk art|endemiske]] for øygruppa. Videre er det 69 som er endemiske for [[Makaronesia]].

Mange av de endemiske artene er sjeldne og stiller strenge krav til voksemiljøet. De er derfor trua av urbanisering, avskoging, erosjon og overbeiting. En del av de importerte artene er svært aggressive og utgjør dermed en trussel mot øyenes klassiske flora.

Et spesielt trekk er urskogene av laurbærtrær, ''[[laurisilva]]''. Det er funnet [[fossil]]er som viser at disse skogene er flere millioner år gamle. Slike skoger fantes i [[tertiærperioden]] over store deler av Europa. Disse og andre varmekjære planter trakk seg etter hvert sørover, og mange døde ut. Økologien har fortsatt å endre seg rundt [[Middelhavet]], og laurbærskog finnes nå stort sett bare på Asorene, Madeira og Kanariøyene. (Kapp Verde har for tørt klima.) Også på øyene har urbanisering og avskoging redusert omfanget av disse skogene, og de gjenværende områdene på Madeira er verna gjennom [[Unesco]]s [[verdensarv]]program.

Pussig nok er mange av de plantene som på bilder framstår som mest typisk for Madeira, importerte arter. Det gjelder f.eks [[strelitzia]] (papegøyeblomst), ulike arter av [[protea]], ''[[Agapanthus praecox]]'' (Afrikas blå lilje), [[hortensia]] og ymse [[orkideer]].

=== Noen av de endemiske artene ===
<gallery>
Clethra arborea2.jpg
Geranium maderense 2.JPG
GeraniumMaderense.jpg
Vaccinium padifolium.jpg
Isoplexis sceptrum 01.jpg
Musschia wollastonii - Ribeiro Frio, Madeira - Aug 2012.jpg
Musschia aurea (Madeira, Portugal).jpg
Semele androgyna 2 (scott.zona).jpg
Ponta de São Lourenço (north) - May 2007.jpg
Echium candicans1311.jpg
</gallery>

=== Dyreliv ===
Dyrelivet på Madeira kan virke sparsommelig. Avstanden til fastlandet har vært sterkt begrensende for hvilke større dyr som kan ha kommet til øyene «av seg sjøl». Det antas imidlertid at det finnes i overkant av 3300 [[art]]er, og at rundt 900 av disse er [[endemisk art|endemiske]], altså i hovedsak lokale.

Før menneskene kom til Madeira, fantes det antakelig ingen ikke-flygende land[[pattedyr]] på øyene. Et mulig unntak er en museart, som en har funnet fossiler av på halvøya [[Ponta de São Lourenço]] (muligens ''Mus musculus''). Den er nå utdødd, kan hende utkonkurrert av andre musearter, som kom med skip. Av andre «originale» pattedyr finnes tre [[flaggermus]]arter. Alle øvrige landpattedyr må regnes som innført av mennesker ([[rotter]], [[Mus (slekt)|mus]], [[kanin]]er, ulike husdyr). Det har også vært forsøk med å importere [[hjortedyr]] for jakt, men dette har ikke vært noen suksess.

Ellers finnes ei rekke [[seler]] og [[hvaler]] i havområdene rundt Madeira. Viktigst å nevne er nok [[middelhavsmunkesel]]en (''Monachus monachus''), på portugisisk ''lobo marinho'' (sjøulv). Disse var det opprinnelig overflod av, men jakt har gjort den svært utryddingstrua. På verdensbasis antas bestanden å være på under 500 individer, av disse holder rundt 20 til ved Desertasøyene.

Det er mellom 40 og 50 [[fugl]]earter som holder fast til på de madeiranske øyene. Her kan nevnes et utvalg:

* [[Madeirapetrell]] ''(Pterodroma madeira)'', endemisk art, den sjeldneste av alle europeiske sjøfugler (ca. 30 hekkende par)
* [[Musvåk]] ''(Buteo buteo harterti)'', [[spurvehauk]] ''(Accipiter nisus granti)'' og [[tårnfalk]] ''(Falco tinnunculus canariensis)''
* [[Gulnebblire]] ''(Calonectris diomedea)''
* [[Gulbeinmåke]] ''(Larus michahellis)'', eneste hekkende måkeart på øyene
* [[Makrellterne]] ''(Sterna hirundo)'' og tidvis andre ternearter ([[rødnebbterne]]r ''(Sterna paradisaea)'' stopper i blant under trekk mellom [[Arktis]] og [[Antarktis]])
* [[Madeiradue]] ''(Columba trocaz)'', endemisk art
* [[Madeiraringdue]] ''(Columba palumbus maderensis)'' (en underart av [[ringdue]]), 1904 [[Utdødd|†]]
* [[Tårnseiler]] ''(Apus apus)''
* [[Kanariseiler]] ''(Apus unicolor)'', endemisk for [[Makaronesia]]
* [[Kanaripiplerke]] ''(Anthus berthelotii)'', endemisk for [[Makaronesia]]
* [[Vintererle]] ''(Motacilla cinerea)''
* [[Rødstrupe]] ''(Erithacus rubecula)''
* [[Svarttrost]] ''(Turdus merula)''
* [[Munk (fugl)|Munk]] ''(Sylvia atricapilla)''
* Madeirafuglekonge ''(Regulus ignicapilla madeirensis)'', endemisk art
* Madeirabokfink ''(Fringilla coelebs madeirensis)'', underart av bokfink
* [[Kanariirisk]] ''(Serinus canaria)'', endemisk for Makaronesia
Som mange andre øyer på disse breddegrader har Madeira sin endemiske [[firfisle]]art, ''Teira dugesii'' (lokalt navn: ''lagartixa''). Dette er den eneste [[krypdyr]]arten på øyene. Til gjengjeld er den svært vanlig og finnes med et stort utvalg farger.

[[Frosk]]er (iberisk sjøfrosk; ''Rana perezi'') er ikke uvanlig. De er opprinnelig importert som mat, men enkelteksemplarer har rømt og den lever nå vilt over det meste av øya.

Ferskvannsfisk finnes det lite av. [[Ål]] kan tidvis påtreffes i elvene. Det foregår en del oppdrett av [[ørret]], og rømt fisk herfra finnes til tider i elver og [[levada]]er.

Av smådyr finnes det mange:
* [[Gresshopper]], [[sikader]] og [[sirisser]]: 25 arter, hvorav 4 endemiske
* [[Sommerfugler]]: 14 arter, hvorav 3 endemiske
* [[Møll]]: mer enn 260 arter, hvorav over femti endemiske
* [[tyskveps]]
* [[Bier]]: 19 arter, hvorav 6 endemiske
* [[Edderkopper]]: Rundt 155 arter, hvorav 55 endemiske
* [[Snegler]]: Rundt 270 arter, rundt 200 endemisk (til sammenlikning: De britiske øyer har bare 116 sneglearter)

''(Se ellers artiklene om [[Porto Santo]], [[Desertasøyene]] og [[Selvagensøyene]] om særegent dyreliv der.)''