Redigerer Madagaskar (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Madagascar topo.jpg|thumb|Madagaskars topografi. Kartet til venstre viser vegetasjonen i landet, mens kartet til høyre viser høydeforskjellene]]
[[Fil:Tsingy de Bemaraha.jpg|thumb|[[Tsingy de Bemaraha naturreservat]]]]
Madagaskar kan naturlig deles i fem [[geografi]]ske regioner. Den østlige kysten, Tsaratanana-massivet i nord, det sentrale høylandet, den vestlige kysten og de sørvestlige områdene.

Det er to årstider på Madagaskar, en varm og regnfull periode varer fra november til april, mens en kjøligere og tørr periode varer fra mai til oktober. Vindene kommer stort sett fra sørøst, og [[syklon]]er kan opptre av og til.

Det er ingen aktive [[vulkan]]er på øya, men flere steder finnes [[varme kilder]].

=== Natur ===
[[Fil:Baobab_Avenue_1.JPG|thumb|En [[baobab]]-allé ved [[Morondava]]]]
:''Utdypende artikkel: [[Madagaskars natur]]''
Madagaskars lange isolasjon fra kontinentene rundt gjør at det har oppstått et unikt [[biologisk mangfold]], og mange av landets dyr og planter finnes ingen andre steder i verdenen. Noen økologer kaller derfor Madagaskar for «det åttende kontinent», skjønt et egentlig kontinent defineres ved at det har sitt eget innenlandsklima.

Ser man bort fra flaggermus som kom dit luftveien og havlevende pattedyr, levde det opprinnelig kun fire ordener av pattedyr på øya; [[primat]]er, [[gnager]]e, [[insektetere]] ([[tenreker]]) og [[rovpattedyr]]. Av [[krypdyr]] finner vi mange arter av [[kameleoner]], fargerike [[daggekkoer]], og de godt kamuflerte [[Bladhalegekkoer|bladhalegekkoene]]. Øya har dessuten et svært rikt [[fugler|fugleliv]], og her fantes i sin tid [[verdens største fugl]] – [[titanelefantfugl]]en (''Vorombe titan''), som i snitt veide cirka {{nowrap|640 kg}}, men trolig kunne veie opp mot {{nowrap|860 kg}}.<ref name="Hansford & Turvey (2018)"/>

Omtrent 150&nbsp;000 av artene som lever på Madagaskar, eller 80 % , finnes kun på øya. Selv om Madagaskar er en del av [[Afrika]], er de fleste artene på øya nært beslektet med arter i [[Sør-Amerika]] og øyene i det sørlige Stillehavet. Dessverre har [[avskoging i Afrika|avskoging]] blitt et større problem de siste årene, og mange av artene på øya er nå truet.

=== Den østlige kysten ===
Den østlige kysten består av en 50 kilometer bred stripe med [[lavland]] og er svært frodig i forhold til resten av landet. Kystlinjen her er for det meste helt rett, bortsett fra en naturlig havn i nord. Innover i landet er det bratte fjell som grenser mot [[høyland]]et i de sentrale områdene.

[[Klima]]et er [[subtropisk klima|subtropisk]], og vindene fra [[Indiahavet]] i øst gir mye regn. I dette området er det omtrent 3500&nbsp;mm nedbør i året.

=== Tsaratanana-massivet ===
[[Tsaratanana]]-massivet i nord har mange høye [[fjell]] over 2000 meter. Det høyeste fjellet i Tsaratanana-massiven er 2876 meter høyt. Kystlinjen her er svært forreven, i motsetning til den rette kystlinjen langs den østlige kysten. Tsaratanana-massivet er dessuten et relativt tørt område.

=== Det sentrale høylandet ===
Høylandet strekker seg fra Tsaratanana-massivet i nord til [[Ivokoany]]-massivet i sør. I øst deler de stupbratte fjellene høylandet med østkysten. Fra de østlige delene av høylandet er det svak «nedoverbakke» hele veien ned til den vestlige kysten. Hvis man ser øya fra sør eller nord, ser det derfor ut som om den er skråttstilt.

Området ligger omtrent 800 til 1800 meter over havet. [[Topografi]]en her er variert, og det er både runde og eroderte fjell, store granittberg, sloknede vulkaner og vidstrakte platåer i dette området.

Hovedstaden [[Antananarivo]], som ligger midt i landet, får omtrent halvparten av de gjennomsnittlige 1,4 meterne med regn i regnsesongen. Selv om [[frost]] og [[rim (fysikk)|rim]] sjelden forekommer i Antananarivo, er det vanligere i høyere deler av høylandet i tørkeperioden. Mange mener at himmelen over de sentrale delene av høylandet er blant de klareste og vakreste i verden.

Madagaskar har ofte blitt kalt «Den røde øya». Grunnen består av [[lateritt]], som gjør jorden rød på grunn av høyt innhold av [[jern]] og [[aluminium]]. Det er spesielt grunnen i høylandet som inneholder mye lateritt.

=== Den vestlige kysten ===
Den vestlige kysten er, i motsetning til den østlige kysten, svært ujevn. Den er sammensatt av mange [[Stratigrafi|lag]] som har blitt dannet over lengre tid. På grunn av ujevnheten i kystlinjen, er det mange naturlige [[bukt]]er som har beskyttet områdene mot sykloner og hardt vær. Dype bukter og vernede havner har i hundrevis av år vært et sted med utforskere, handelsmenn, [[pirat]]er fra [[Europa]], [[Afrika]] og [[Midtøsten]]. Området har derfor vært et viktig knyttepunkt mellom Madagaskar og omverdenen.

Selv om vestkysten er forholdvis tørr, er det store deler man mener kan bli til gode [[jordbruk]]sområder. Men disse områdene er tynt befolket og mye er uoppdaget.

=== De sørvestlige områdene ===
De sørvestlige områdene består av høye fjell, likt de nordlige områdene. I øst ligger [[Ivakoany-massivet]], i nord [[Isala Roiniforme-massivet]]. Det er to hovedområder her; [[Mahafaly-platået]] og ørkenområdet. I ørkenområdet holder [[Antandroy-folket]] til.

Hele sørvest består av [[halvørken]], med omtrent 330&nbsp;mm nedbør i året, og er dermed tørrere enn både den vestlige kysten og det sentrale høylandet. De tørreste områdene på Madagaskar ligger faktisk på den sørligste delen av øya.