Redigerer Macrinus (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Macrinus ble født i den nordafrikanske havnebyen Cæsarea (dagens by [[Cherchell]] i [[Algerie]])<ref>[http://www.ancient.eu/Caesarea_(North_Africa)/ «Caesarea»], ''Ancient History''</ref> i den romerske provinsen [[Mauretania Cæsariensis]]. Det er to framstillinger om hans opphav. Den ene forteller at han kom fra en fattig familie, og som ung mann levde han som jeger og selv som [[gladiator]]. Den versjonen, og antagelig den mest sannsynlige, oppgir at han kom fra en familie som tilhørte samfunnsklassen [[Ridder (romersk)|equites]] (rangen under senatorene i innflytelse) og studerte [[juss]].<ref name="roman-empire">[http://www.roman-empire.net/decline/macrinus.html «Marcus Opellius Macrinus (AD 164 - AD 218)»], ''Roman Empire''</ref> Han fikk en utdannelse som gjorde det mulig å komme seg inn i den romerske politiske samfunnsklasse. I årenes løp fikk han et omdømme som en dyktig sakfører,<ref name="Ancent" /> og under keiser [[Septimius Severus]] ble han en betydningsfull byråkrat. Han var kortvarig ansvarlig for vedlikeholdet av hovedveien [[Via Flaminia]] (''praefectus vehiculorum per Flaminiam''), og kan ha blitt gift (om ikke tidligere) til en kvinne vi ikke kjenner navnet på som var datteren av Haius Diadumenianus, tidligere prokurator av Mauretiania.<ref name="Livius">[http://www.livius.org/person/macrinus/ «Macrinus»], Livius.org</ref> ''[[Historia Augusta]]'' navngir henne som Nonia Celsa.<ref>''Historia Augusta'': [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Diadumenianus*.html Life of Diadumenianus]</ref> Han fikk en sønn ved navn Diadumenianus.

Da [[Septimius Severus]] døde i februar 211 valgte hans sønner og etterfølgere [[Caracalla]] og [[Geta]] afrikaneren Macrinus til å håndtere finansene til den keiserlige familie (''procurator rei privatae''). Han ble da en av de aller viktigste myndighetspersonene ved hoffet og må ha hatt kunnskap om alt som skjedde i det keiserlige hoffet, inkludert detaljene om Caracallas blodige drap på Geta i desember 211.<ref name="Livius" /> Caracalla utpekte ham deretter til prefekt for [[pretorianergarden]], som han delte med den erfarne og aldrende hærføreren Oclatinius Adventus. Det var den høyeste posisjon en ikke-senator kunne bli forfremmet. Det er ikke kjent om denne forfremmelsen var en belønning for taktisk taushet.<ref name="Livius" />  Det er mulig at Macrinus var blant de som støttet ''[[Constitutio Antoniniana]]'' som ga full romersk borgerskap til alle menn født frie i [[Romerriket]]. Som pretorisk prefekt kommanderte han [[Legio II Parthica]] som var stasjonert i Alba i nærheten av Roma som strategisk reserve. Det er mulig at han fulgte Caracalla til de germanske provinsene ved [[Rhinen]] hvor keiseren beseiret [[alamannerne]] i september 213.<ref name="Livius" />

Macrinus fulgte keiseren på hans militære kampanje mot [[Partia|partierne]] i Asia, og i 217 da krigføringen fortsatt foregikk, fikk han status som konsul, det vil si konsul uten kontor, ''ornamenta consularia''.<ref name="roman-empire" />  Han var også et medlem av ''consilium principis'' (keiserens rådgivende styre).

Macrinus er beskrevet som en streng mann. Som advokat var han samvittighetsfull og grundig, om enn ingen stor ekspert. Som prefekt hadde han god bedømmelse når han måtte handle, men i det private var etter sigende særdeles streng og jevnlig pisket sine tjenere for det minste feiltak.<ref name="roman-empire" />