Redigerer MUF (avsnitt)

==MUF-saken==
197 irakiske kurdere oppfylte ikke  kravene i regjeringens forskrift, men fikk likevel innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge av [[Utlendingsdirektoratet]]. Grunnlaget for dette lå i § 8.2 i Utlendingsloven, hvor det tales om «sterke menneskelige hensyn». Da dette ble kjent, ble det sterke reaksjoner mot UDIs sjef [[Manuela Ramin-Osmundsen]], som hevdet at hun ikke kjente til saken. Selv om hun var ny i jobben, hadde hun vært nestleder i UDI. Ettersom hun burde ha kjent til saken, valgte hun å gå av.

Et utvalg ledet av professor [[Hans Petter Graver]], [[Utlendingsdirektoratet#Graver-utvalget|Graver-utvalget]], gransket saken og kom til at direktør i [[Utlendingsdirektoratet]] [[Trygve G. Nordby]], til tross for at han fulgte norsk lov,  hadde strukket strikken lengre enn det var politisk dekning for i saken.

Over halvparten av sakene er siden behandlet på nytt og bare en tredel av MUF-erne får bli i Norge. 91 av MUF-erne har nå fått endelig avslag fra [[Utlendingsnemnda]]. Av disse forbereder om lag 80 seg til å gå til gruppesøksmål mot staten.<ref>http://www.dagsavisen.no/innenriks/article405226.ece{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Stoltenberg II|Regjeringa Stoltenberg]] varslet tvungen tilbakesending til [[Kurdistan (Irak)|Nord-Irak]] av de resterende mufferne. Flere politiske partier og kurdiske organisasjoner i Norge  har aksjonert mot disse planene.

Pr. august 2020 arbeidet UDI fortsatt med MUF-relaterte saker.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/har-ventet-20-ar-pa-norsk-pass-1.15104260]</ref>