Redigerer MS «Vesterålen» (avsnitt)

=== I hurtigruten ===
[[Fil:Vesteralen IMO 8019368 F Trondheim 08-10-2021 (8).jpg|venstre|miniatyr|MS «Vesterålen» med den påbygde aktre lugarmodulen. Avbildet i [[Trondheim]], 2021.{{Byline|Wolfgang Fricke}}]]
Den 17. februar ble «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk, og erstattet sin navnesøster, fra 1950, som fikk navnet «Vesterålen II». 1. januar 1988 fusjonerte [[Ofotens Dampskibsselskab]] (ODS) med Vesteraalens Dampskibsselskab og dannet selskapet [[Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab]] (OVDS). Skipet fikk ny skorsteinsdekor og hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. MS «Vesterålen» hadde et par motorhavarier i mars og mai 1988. 25. mai samme år grunnstøtte hun i Harstad.

Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert, var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Designet tillot frakt av [[Container (transport)|containere]], men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med Motorenwerk Bremerhaven i Tyskland om ombygging av skipet. I oktober 1988 ble «Vesterålen» ombygd med en prefabrikkert passasjer-seksjon der lastedekket hadde vært tidligere, og en panoramasalong ble lagt til på øverste dekk, slik som søsterskipet [[MS «National Geographic Explorer»|«Midnatsol»]] har. Passasjerkapasiteten økte med 140 køyplasser til en kostnad av 45 millioner kroner. 21. november 1988 var «Vesterålen» tilbake i hurtigrutetrafikk. I januar/februar 1995 ble hun oppgradert ved [[Haugesund Mekaniske Verksted AS]]. I mars 2006 fusjonerte OVDS med [[Troms Fylkes Dampskibsselskap]] (TFDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA, Hurtigruten AS og Hurtigruten Group AS per 2021. I likhet med de andre skipene i rederiet fikk «Vesterålen» ny skorsteinsdekor.