Redigerer Mørtel (avsnitt)

== Kalkmørtel ==
Som bindemiddelet ble før i tiden brukt [[kalk]], fremstilt av kalkstein ([[kalsiumkarbonat]], CaCO<sub>3</sub>), [[marmor]] eller [[Muslingskall|skjell]] som ved [[kalkbrenning|brenning]] i [[kalkovn]] ble til ''ulesket kalk'' eller ''brent kalk'' (kalsiumoksid, CaO). Ved tilsetting av vann dannes ''lesket kalk'' ([[kalsiumhydroksid]], Ca(OH)<sub>2</sub>), et fast stoff som ved tilsetting av ytterligere vann blir til ''deigkalk'' eller ''kalkvelling''.<ref>[https://per-storemyr.net/2019/09/06/selja-kloster-hvor-kom-middelalderens-kalkmortel-fra/ Selja kloster: Hvor kom middelalderens kalkmørtel fra?]. 
Per Storemyr Archaeology & Conservation . Besøkt 13. mars 2021.</ref>

Kalkmørtel er en blanding av kalkdeig og sand. I motsetning til sementmørtel er den ikke hydraulisk, det vil si at den ikke herder ved å reagere med vann. Den får en viss fasthet ved å tørke, for så å herde gjennom lang tids opptak av karbondioksid fra luften. Da omdannes kalsiumhydroksid til kalsiumkarbonat, altså kjemisk sett det samme som kalkstein.

Den kjemiske sammensetningen til mørtelen er svært viktig både for herdingen og bestandigheten til muren. En god mørtel kan holde i flere tusen år. Vanligvis skal mørtelen bestå av 90-95 % kalsiumkarbonat og resten leire/sand.