Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

===Klima===

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og [[Trøndelag]]. Nærheten til [[Atlanterhavet]] og [[Golfstrømmen]] fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2&nbsp;℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500&nbsp;mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000&nbsp;mm eller lavere.<ref name="skogenimøre">''Skogen i Møre og Romsdal'', utgitt av kontaktutvalget for skogbruket, 1994.</ref> Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som [[Ona]]) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som [[Skodje]] og [[Ørsta]], dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.<ref>Larsen (1977) s. 110-113.</ref>

De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes [[Golfstrømmen]]. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃.<ref>Larsen (1977) s. 109.</ref> Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og [[fønvind]].<ref>Larsen (1977) s. 112.</ref> Dette forholdet har resultert i at de høyeste [[temperatur]]ene som er målt i Norge i månedene fra [[oktober]] til [[februar]] alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i [[Tafjord]] (21,8&nbsp;℃), tilsvarende for desember [[Sunndalsøra]] (18,3&nbsp;℃), januar Sunndalsøra (19,0&nbsp;℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9&nbsp;℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/varmerekord-pa-andalsnes-1.14843319|tittel=Ny varmerekord igjen – 19 grader på Sunndalsøra|besøksdato=2020-08-22|forfattere=|dato=2020-01-02|fornavn=Silje Steinnes|etternavn=Bjerknes|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Først blei det sett ny varmerekord på Åndalsnes i Møre og Romsdal med 18,6 varmegrader torsdag morgon. Så slo Sunndalsøra i same fylket denne rekorden på formiddagen. Det blei målt heile 19 grader. Førre rekord på 17,9 grader blei målt i Tafjord på Sunnmøre i 1989.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Den varme sommeren.|avis = Sunnmørsposten|url = |dato = 27. desember 2014|side = 30-31}}</ref>

Møre og Romsdal ligger nord for værskillet [[Stad]] og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og [[Hustadvika]] er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. [[Linge]] i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i [[Skjåk]] og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på [[Svinøy fyr]] noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.<ref>Larsen (1977) s. 105-107.</ref>

Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten [[kuling]], tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke.<ref>Larsen (1977) s. 110.</ref> Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel [[Romsdalen]] eller [[Tafjord]] er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i [[Romsdalsfjorden]] kan denne østavinden komme opp til storms styrke.<ref>{{Kilde avis|tittel = Mange utsatte fjordstrøk|avis = Åndalsnes Avis|url = |dato = 1. februar 2014|side = 11-12}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Ordbog over det norske Folkesprog|etternavn = Aasen|fornavn = Ivar|utgiver = Samlaget|år = 2000|isbn = 8252155677|utgivelsessted = Oslo|sider = 365|kapittel = }}</ref><ref>Larsen (1977) s. 113.</ref>