Redigerer Mårfamilien (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Pteronura brasiliensis zoo Brasilia 01.jpg|miniatyr|[[Kjempeoter]] (''Pteronura brasiliensis'') blir lengst blant mårdyrene]]
[[Fil:Sea otter nursing02.jpg|miniatyr|[[Havoter]] (''Enhydra lutris'') blir tyngst blant mårdyrene]]
Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt i [[Antarktis]] og deler av [[Oseania]] ([[Australia]]). I [[Norge]] finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene er [[røyskatt]], [[snømus]], [[ilder]], [[mår]], [[jerv]], [[grevling]] og [[oter]].<ref name="Bevanger (2015)"/> Arten som utilsiktet ble utsatt her er [[mink]], som naturlig hører hjemme i [[Nord-Amerika]]. Minken ble opprinnelig innført hit for [[pelsdyroppdrett|pelsdyrfarming]].<ref name="Bevanger (2015)"/>

Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør, og noen arter har også [[svømmehud]] mellom tærne. Grevlinger og jerv har en litt mer kompakt kroppsbygning enn de andre artene. Alle har glansfulle [[dekkhår]], som varierer i utfarging med arten. Hårstrukturen er relativt lik mellom artene, men de [[akvatisk]]e og [[semi-akvatisk]]e artene har tettest pels, spesielt på høye breddegrader. På høye breddegrader utvikler imidlertid også de terrestriske artene tett, isolerende [[underull]] i vinterhalvåret, og noen får også hvit vinterpels.

Flesteparten av artene er [[terrestrisk]]e, men [[otere]] har [[limnisk]] eller [[marin]] tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Marine arter trenger imidlertid tilgang på ferskvann for å rense pelsen for salt. Noen arter har lett [[vintersøvn]], som for eksempel noen grevlinger.

Størrelsen varierer mye mellom artene. [[Snømus]]a er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr. [[Havoter]]en (''Enhydra lutris'') blir tyngst blant mårdyrene og veier normalt 14–45 kg. Lengst blir imidlertid [[kjempeoter]]en (''Pteronura brasiliensis''), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.

Mårdyr har såkalt [[embryonisk diapause]]. Hunnen kan altså pare seg, men utsette at [[embryo]]et utvikles til et [[foster]], for eksempel  til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.

Utbredelsen er tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt i [[Antarktis]] og [[Australia]]. Den finnes heller ikke på [[Madagaskar]] og oseaniske øyer, men har blitt introdusert til [[New Zealand]].