Redigerer Mår (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Martes martes in Sweden.jpg|miniatyr|venstre|Mår (''Martes martes''){{Byline|Daniel Ahlqvist, 2012}}]]
Måren har en lengde på {{Nowrap|65–85 cm}}, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, [[ekorn]], småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 2,3 kg, og voksne hunner ca. 1,3 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse med en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.

Allerede i [[vikingtiden]] har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til [[England]]. [[Samene]] betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige på 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye på måren at bestanden gikk kraftig ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900 var prisene svært høye på mårskinn. Faktisk hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden, og i 1930 ble arten fredet i Norge og i Sverige. Fra 1971 har så måren igjen vært jaktbar. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i [[rødrev]] forårsaket av parasitten [[skabbmidd]]. Nå blir det fanget ca. 4500 dyr årlig i Norge. I dag er arten verken sårbar eller truet.

Dekkhårene på mårpelsen brukes blant annet som bust på malepensler, av den kostbare sorten.