Redigerer Månen (avsnitt)

== Dannelse ==
{{Utdypende artikkel|Nedslagsteorien}}
[[Fil:Shrinking, Growing Moon.ogv|thumb|Utforsk hva oppdagelsene av dalene på månen forteller oss om månens utvikling.]]
Flere mekanismer har blitt foreslått å ha ført til dannelsen av månen for {{Nowrap|4,527 ± 0,010 milliarder}} år siden,<ref name="age" group="lower-alpha" /> omtrent 30–50&nbsp;millioner år etter [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|solsystemets opprinnelse]].<ref name="Kleine2005" group="L" /> Disse inkluderer fisjonen av månen fra jordens skorpe gjennom [[sentrifugalkraft]],<ref name="Binder" group="L" /> som ville kreve et for stort opprinnelig spinn for jorden,<ref name="BotM" group="L" /> den gravitasjonelle innfangingen av en pre-formet måne,<ref name="Mitler" group="L" /> som ville kreve en utvidet [[Jordens atmosfære|atmosfære for jorden]] som ville være umulig for å [[Dissipasjon|spre]] energien til den passerende månen,<ref name="BotM" group="L" /> og dannelsen av jorden og månen samtidig i den opprinnelige [[akkresjonsskive]]n, noe som ikke forklarer uttømmingen av metallisk jern i månen.<ref name="BotM" group="L" /> Disse hypotesene kan heller ikke gjøre rede for det høye [[drivmoment]]et til jorden-månen-systemet.<ref name="Stevenson1987" group="L" />

Den rådende hypotesen i dag er at jorden-månen-systemet ble dannet som et resultat av et [[Nedslagsteorien|gigantisk nedslag]]: En protoplanet kalt [[Theia (planet)|Theia]] på størrelse med [[Mars (planet)|Mars]] traff den nylig dannede [[Jordens historie|protojorden]], materialer ble blåst ut i bane rundt den og disse ble [[akkresjon|akkrert]] til å danne månen.<ref name="taylor1998" /> Gigantiske nedslag antas å ha vært vanlig i det tidlige solsystemet. Datasimuleringer som modellerer et gigantisk nedslag er konsistent med målinger av drivmomentet til jorden-månen-systemet og den lille størrelsen på månekjernen; de viser også at det meste av månen kom fra nedslagsobjektet og ikke fra protojorden.<ref name="Canup2001" group="L" /> Nyere tester antyder at mer av månen kom fra jorden og ikke nedslagsobjektet.<ref name="NG" /><ref name="digitalcommons" /><ref name="Touboul2007" group="L" />

[[Meteoritt]]er viser at andre objekter i det indre solsystemet – slik som Mars og {{Dp|Vesta}} – har svært ulike [[isotop]]iske sammensetninger av [[oksygen]] og [[wolfram]] sammenlignet med jorden, mens jorden og månen har nesten identiske isotopiske sammensetninger. Senere nedslag som blandet de fordampede materialene mellom den dannende jorden og månen kan ha utlignet de isotopiske sammensetningene,<ref name="Pahlevan2007" group="L" /> selv om dette er debattert.<ref name="Nield2009" group="L" />

Den store mengden energi som ble frigjort i det gigantiske nedslaget og de etterfølgende reaksjonene av materialer i jordens bane ville ha smeltet det ytre skallet på jorden og dannet et magmahav.<ref name="Warren1985" group="L" /><ref name="Tonks1993" group="L" /> Den nylig dannede månen ville også hatt sitt eget [[månens magmahav|magmahav]]; estimater for dybden varierer mellom 500&nbsp;km og hele radiusen av månen.<ref name="Warren1985" group="L" />

En analyse av [[Titan (grunnstoff)|titanisotoper]] i prøver fra Apollo i 2012 viste at månen har den samme sammensetningen som jorden, noe som stemmer dårlig med nedslagshypotesen som dannelse.<ref name="test" />