Redigerer Lysistrata (avsnitt)

== Handling ==
[[Fil:LYSISTRATAstaging.jpg|thumb|Lysistrata erklærer fred. Oppsetning i New York, 2008.]]
Det er en [[Komedie|komisk]] fortelling om en kvinnes usedvanlige misjon for å få en slutt på [[Peloponneskrigen]]. Innledningsvis er det følgende dialog hvor Lysistrata maner til at kvinnene må ta saken i egne hender for å få slutt på krigen:

<blockquote>
''Kalonike'': «Aten vil seire.»</br><!-- Merk at 'Aten' er sitat fra oversetteren!-->
''Lysistrata'': «Aldri! Etter to, tre slag med seier kommer andre hærer til å vinne. Slik har historien bestandig vært, og blir slik. Det som vi kvinner nå må gjøre er å bryte den tråden som forbinder slag med slag og menn med menn. Og derfor har jeg bedt deg komme hit, og noen fra Sparta, Theben og Kprint for å få slutt på krigen, redde hele Hellas. Nå er det tid for kvinnene og kvinnevåpen.<ref>Aristofanes (1977): ''Lysistrata''. Norsk versjon ved Bjørn Endreson, Oslo: Gyldendal norsk forlag, ISBN 82-05-09317-2; [https://www.nb.no/items/043e447aeae2677c1f493abf4773f90c?page=15&searchText=Lysistrata s. 10] (via Nasjonalbibliotekets digitale blabok)</ref>
</blockquote>

Kvinnen Lysistrata overtaler andre greske kvinner til å nekte sine menn seksuell omgang ved å gå til «sexstreik» for å tvinge mennene i Athen og [[Sparta]] til forhandlingsbordet og sørge for fred. Denne strategien sørget derimot for å oppflamme en strid mellom kjønnene. Metoden fører til direkte ubehag for svake sjeler som har vanskeligheter for å motstå sin seksuallyst, noe Aristofanes utnytter for dens komiske effekt. Lysistrata holder all ettergivenhet i sjakk med støtte fra spartanerinnen Lamito. Den seksuelle komikken settes direkte på spissen i den scenen hvor Myrrhine holder sine kjærlighetssultne mann på pinebenken for til slutt forlate ham med sin utilfredsstilte lyster.<ref>Benz (1971), s. 354.</ref>

Kvinnene har forskanset seg [[Akropolis (Athen)|Akropolis]], en borg som troner over Athen, og som rommer bystatens skattekammer, noe som er nødvendig for at mennene skal kunne fortsette krigføringen. Lampito reiser ut for å spre kvinnekampens budskap, mens de øvrige kvinnene venter på mennenes reaksjon bak Akropolis’ porter. Mens koret av gamle menn forebereder angrepet mot porten, bevæpnet med tunge bjelker og brennende fakler, ankommer et kor av gamle kvinner, som bærer spann med vann. De to gruppene utveksler trusler og fornærmelser, men til sist vinner vannet, og ilden og mennene må trekke seg tilbake.

I Aristofanes’ komedier er det alltid en eiendommelig form for duell med ord, som kalles ''agon'', som gjerne framføres av egne kor.<ref>Breitholtz (1979), s. 40.</ref> Da stykkets kor av gamle menn, som forgjeves har forsøkt å storme [[Akropolis (Athen)|Akropolis]], og kvinnenes kor, som har stått i skarp ordstrid med hverandre, til sist blir slått sammen, foregriper det fredsavtalen.<ref name="Benz_354">Benz (1971), s. 354.</ref> 

Aristofanes lar det ligge et alvor bak komikken. I Lysistratas avsluttende tale, hvor hun minner de splittende gresk folkene om deres fellesskap, og maner til fred og fordragelighet, «er noe av det vakreste og alvorligste Aristofanes har skrevet.»<ref name="Benz_354"/>