Redigerer Lysimakhos (avsnitt)

== Diadok ==
[[Fil:LysimachusCoinWithHornedAlexander.jpg|thumb|left|150px|Lysimakhos som en hornkledt Aleksander.]]
I 315 f.Kr. allierte han seg med [[Kassandros]], [[Ptolemaios I Soter]] og [[Selevkos I Nikator]] mot [[Antigonos I Monofthalmos]] som imidlertid avledet hans oppmerksomhet ved hisse opp trakiske og skytiske stammer mot ham. I 309 f.Kr. grunnla han byen [[Lysimakeia (Trakia)|Lysimakeia]] i Trakia ved et strategisk sted på den viktige landbroen mellom Makedonia og Asia, og som knyttet Khersonese (tilsvarende dagens [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]] til fastlandet. I 305 f.Kr. gikk han sammen med de overlevende diakonene i å ta tittelen som konge etter Antigonos I Monofthalmos var den første som tok dette skrittet sammen med sin sønn [[Demetrios I Poliorketes]], hvilket også Ptolemaios og Selevkos gjorde.<ref name="Williams">Williams, Henry Smith (1907): ''Historians History of the World'', bind 4, s. 450</ref>

I 302 f.Kr. da den andre avtale mellom Kassandros, Ptolemaios og Selevkos ble inngått, gikk Lysimakhos inn i Anatolia, styrket med tropper fra Kassandros, hvor han møtte liten motstand. Da han nærmet seg Antigonos, trakk han seg tilbake til vinterkvarter i nærheten av Heraklea Pontika og giftet seg samtidig med dets enkedronning Amastris, en persisk prinsesse. Hun var datteren til Oxyathres, og niesen til kong [[Dareios III av Persia]].<ref>Smith, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0146.html "Amastris (3)"] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0146.html |date=20050729093636 }} i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Boston</ref> Aleksander den store hadde gitt henne til [[Krateros]], men han foretrakk senere å gifte seg med en av døtrene til [[Antipatros]]. Amastris giftet seg da med tyrannen i Heraklea Pontika, [[Dionysios av Herakleia|Dionysios]], og fødte ham to sønner.

Året etter, i 301 f.Kr., sluttet Selevkos seg til ham og i det påfølgende [[slaget ved Ipsos]] ble Antigonos I Monofthalmos beseiret og drept. Hans tidligere besittelser ble fordelt blant seierherrene. Lysimakhos' andel var Lydia, Jonia, Frygia og nordkysten av Anatolia.<ref name="Williams" />

Etter Antigonos' død var det særlig Selevkos, hans tidligere allierte, som vokste i makt, og Lysimakhos begynte å frykte at Selevkos begynte å bli farlig sterk, og allierte seg med Ptolemaios I Soter som motvekt. Han skilte seg fra Amastris og forseglet alliansen ved å gifte seg med Ptolemaios' datter [[Arsinoe II av Egypt]].

Da Antigonos' sønn [[Demetrios I Poliorketes]] fornyet fiendtlighetene i 297 f.Kr., grep Lysimakhos anledningen ved Demetrios' fravær i hellas til å erobre hans byer i Anatolia, men i 294 f.Kr. ble det inngått en fredsavtale hvor Demetrios ble anerkjent som hersker av Makedonia.

Lysimakhos forsøkte å strekke sin makt nordover på motsatt side av Donau i 294 f.Kr. og angrep [[Getere|geternes]] konge [[Dromikaetes]], men ble beseiret og han selv tatt til fange. Av detaljer som ikke er klare ble han snart løslatt på vennskapelige betingelser. Muligens så Dromikaetes fordeler av Lysimakhos opprettholdt Trakia som en buffer mot Demetrios' Makedonia.

Til tross for at Lysimakhos hadde anerkjent Demetrios som hersker av Makedonia, forsøkte Demetrios å invadere Trakia i 292 f.Kr., men ble slått tilbake. I de neste fire årene gjorde Demetrios det klart at han aktet å invadere Asia, men hans anstrengelser i å bygge en flåte og samle en hær gjorde ham upopulær i Makedonia.<ref name="Rickard">Rickard, J (2007): [http://www.historyofwar.org/articles/people_lysimachus.html Lysimachus (c.360-281 BC)]</ref> Etter et opprør i [[Boiotia]] som avledet Demetrios, grep Lysimakhos anledningen til å alliere seg med kong [[Pyrrhus]] av [[Epirus]] i 288 f.Kr. og invaderte Makedonia. Med deres felles innsats klarte de å fordrive Demetrios ut av landet. Lysimakhos lot Pyrrhus ha Makedonia med tittelen som kongen i rundt syv måneder før hans egne ambisjoner fikk han til å invadere. I en kort periode var de samkonger, men i 285 f.Kr. forviste Lysimakhos den andre for å ha kontrollene alene.<ref name="Williams454">Williams, Henry Smith (1907): ''Historians History of the World'', bind 4, s. 454</ref>