Redigerer Lysias (avsnitt)

==Litterær stil og retorikk ==
Lysias viser litterær takt, humor, og en smidighet i å innordne seg andres personlighet, og han er berømt for å benytte sin dyktighet i å skjule sin ferdighet. Det er opplagt ønskelig at en tale skrevet for en kunde skal være egnet dennes alder, posisjon og omstendigheter. Lysias var dyktig til å gjøre denne tilpasningen særlig kunstferdig. I kontrast til hans forgjenger [[Antifons]] bestrebelse på majestetisk ettertrykk, er Lysias' språk skrevet for å flyte med letthet og uten patos. I henhold til sin elev (og nære tilhenger i mange aspekter), Isaios, var dennes stil mer bevisst framvisning av kunstnerisk dyktighet og mer stengt logisk oppbygd [[argumentasjon]].<ref>[[Dionysios fra Halikarnassos]]: ''Isaeus'' 61</ref><ref>Jebb, Richard Claverhouse (1893): [http://archive.org/details/atticoratorsfrom01jebbuoft ''The Attic orators from Antiphon to Isaeus''], bind 2, s. 290ff.</ref> Han skilte seg også fra den kraftfulle veltalenheten til [[Demosthenes]].

Hans disposisjon over sine emner er alltid enkle. Talen har vanligvis fire deler: innledning (προοίμιον), fortelling om fakta (διήγησις), bevis (πίστεις), som kan enten være eksterne, som ved vitner, eller interne, avledet fra argumenter basert på fakta, og til sist konklusjonen (ἐπίλογος). Det var i innledningen og faktafortellingen hvor Lysias er sett på som sitt beste. I hans største bevarte tale, ''Mot Eratosthenes'', og dessuten i den fragmentariske ''Olympiakos'', har han patos og ild, men disse var ikke karakteristiske kvaliteter i hans verker. I [[Cicero]]s bedømmelsem <ref>Cicero: ''De Oratore'' iii. 7, 28</ref> var [[Demosthenes]] særlig fremragende ved sin kraft (''vis''); [[Aiskhines]] ved sin resonans (''sonitus''); [[Hypereides]] ved skarpsindighet (''acumen''); [[Isokrates]] ved ynde eller mildhet (''suavitas''); og det særpreg han tilskrev til Lysias var nøyaktighet (''subtilitas''),<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/subtilitas ''subtilitas''], Wiktionary</ref> en attisk spissfindighet, og som han sier andre steder,<ref>Cicero: ''Brutus'', 16, 64</ref> er ofte knyttet til en beundringsverdig styrke (''lacerti'').

Foruten å være en dyktig juridisk taleskriver, var han den som lå bak det som kalles for ''Lysias' prinsipp''. Dette skal ha oppstått da han skrev en forsvarstale til en mann, som etter at han hadde mottatt den og lest igjennom den flere ganger, beklaget han seg over at den virket beundringsverdig nok, men ved følgende gjennomlesninger virket flat og manglet troverdighet. Lysias skal da ha lent seg tilbake i stolen og svart den andre beroligende: «Ganske riktig, men har du tenkt å framføre den flere ganger for dommerne?» Lysias' prinsipp innebar at en tale bør være argumenterende og overbevisende ved første framføring, og ikke være en tale som legges fram i skrift eller for analyse.<ref>[http://harnostudier.com/retorikhist.html ''Retorikkursen vid Härnösands gymnasium 2000-2001''], Härnöstudier.</ref> Det er talens [[hermeneutikk]], og det hermeneutiske grunnsyn er forenklet sagt at man skal alltid forstå og fortolke en tale i lyset av den konkrete situasjon den er skrevet i og til. Samtidig understrekes det at fortolkeren selv er begrenset av sin egen forståelse- og begrepsverden.<ref>Fafner, Jørgen (1982): ''Tanke og tale'', s. 51-52.</ref>

For den greske talekunsten kom Lysias med to særskilte bidrag, som senere ble overført til den klassiske retorikkteorien. Lysias' tale skal skrives med en klarhet hvor troverdigheten og karakterens innflytelse øker til tross for usmykket språk. Lysias skal ha anvendt en enkelhet, eleganse og gjennomtenkt ordvalg i hvert objekt. Han skal ha tilpasset sine taler etter taleren og skal ha hatt en egen evne å oppnå det.

Hans andre bidrag var hans evne til formidle [[Pathos|''pathos''-argumentasjon]] da hans taler framkalte medmenneskelig følelser hos lytteren, skapte forståelse og påvirket omgivelsene. Lysias framførte menneskelige karakterer tydelig hvor framhevet ulike personlighetstyper og deres svakheter. Ved hjelp av dette ble lytteren påvirket og han kunne argumentere videre om hvor viktig [[dyd]]er var og opprettholde deres generelle verdi hos menneskene. Det hadde stor betydning i en rettssal hvor det var meget viktig formidle sin uskyld.<ref>Aristoteles: ''Retorikken'' (I.2.5) ved Øivind Andersen (1995)</ref>

Lysias påvirket ikke bare gresk retorikk og veltalenhet, men også all senere gresk prosa ved å vise hvor perfekt eleganse kunne bli forbundet med eleganse. Her, i hans kunstneriske bruk av kjent talemåte, kan rimeligvis bli kalt for en [[Evripides]] av attisk gresk prosa. Hans stil har også interesse for dagens lesere, utover over av være en del av retorikkens historie, ved den også benytter seg av levende scener fra hverdagslivets Athen i antikken.