Redigerer Lysaker Kemiske Fabrik (avsnitt)

== Pettersson-familien ==
I 1873 brant hele fabrikken ned med unntak av svovelkisovnene og kontorbygningen. Det som nå skjedde skulle innlede en helt ny æra for fabrikken. Inn på arenaen kom Aksel Ludvik Theodor Pettersson, en 27 år gammel svensk høyskole-ingeniør. Under hans ledelse ble en ny fabrikk bygget og betydelig utvidet og modernisert.  Bl.a. bygget han en ny superfosfatavdeling, som kom til å bli størst i landet på fosforgjødsel – som erstattet benmel. Fabrikken kjøpte nå opp råstoff-fabrikker flere steder i landet, som apatittgruve i [[Telemark]] og svovelkisgruver i Ølve i Kvinherad i Hardanger.
[[Fil:Lysaker Kemiske Fabrikk.jpg|miniatyr|Lysaker Kemiske Fabrik var til ikke ubetydelig plage for nærmiljøet.]]
Virksomheten på Lysaker satte i økende grad sitt tydelige preg på stedet. I 1916 ble det bygget et 440 kvadratmeter stort kaianlegg ved Lysakerelvens munning og dermed kunne man laste og losse råvarer til og fra fabrikken til kaia ved hjelp av en ny 600 meter lang taubane. Men denne betydelige utvidelsen skapte også problemer med naboene.  Klagene på støy og forurensning strømmet på – og vedvarte omtrent helt til fabrikken ble nedlagt og solgt til Borregaard i 1969.

Lysaker Kemiske var ikke bare en forurenser til luft og vann (elven), men også en farlig arbeidsplass. Det var en rekke tilfelle av ulykker – også med dødelig utgang, og mange ble stygt forbrent av svovelsyre.

Området ble gjerne kalt Lysakers mørke hjørne. A.L.Th.Pettersson og hans etterfølger, sønnen Adam, som overtok roret i 1924 – forsøkte etter beste evne å roe de hissige gemyttene i boligområdene i nærheten.  Men produksjonen under Adam Pettersons ledelse gikk for fullt, og fabrikken var en lukrativ forretning. Adam ble en rik mann, og hadde bl.a. egen sjåfør som kjøre ham rundt i nødvendige ærender – ikledd uniform med tre stjerner fra [[KNA]]. I virkeligheten var han en lastebilsjåfør, men også privatsjåfør ved spesielle anledninger.

Adam Pettersson fremsto samtidig som en filantrop, og ga relativt rundelig av sin formue til veldedighet – både lokalt og nasjonalt..

Han virket som sjef i 40 år, helt til sin død i 1963. Den siste Pettersson på Lysaker Kemiske Fabrik var sønnesønnen Erik etter Adam og han ledet fabrikken etter sin far Per som var sønn av Adam. Erik ledet fabrikken også etter at Borregaard tok over og flyttet virksomheten til Sarpsborg.

Salget i 1969 kom sannsynligvis som et resultat av at familien Pettersson så at fabrikken var merket av tidens tann, og at det var behov for modernisering – noe som ville medføre betydelige investeringer. Et moment var nok også myndighetenes økte miljøkrav og dermed behov for tiltak mot forurensning, noe som også ville bety store kostnader.

Dermed ble konklusjonen at familien solgte til Borregaard. Fabrikken og store deler av området rundt ble solgt for ni millioner kroner – (83 millioner i 2018).<ref>Tidsbilder fra Lilleaker/Harald Utter</ref>