Redigerer Lynsjing (avsnitt)

== USA ==
Lynsjingen – en form for blind vold og straffejustis som vanligvis omfattet illegal hengning av antatt kriminelle – kastet lange skygger over [[sørstatene]] fra midten av 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Før [[den amerikanske borgerkrig|borgerkrigen]] var ofrene vanligvis svarte slaver og hvite som var mistenkt for å hjelpe flyktede [[slaveri i USA|slaver]]. 

USA største lynsjing er likevel en henrettelse av 11 hvite menn i [[New Orleans]] i mars 1891. Den populære politimesteren David Hennessy ble skutt ned på åpen gate, og i sine siste øyeblikk hadde han angivelig hvisket noe om italienere. Dermed gikk mengden til angrep på italienske [[innvandrer]]e de kom over. I årene 1884-1924 hadde bortimot 300.000 italienere - for det meste [[sicilia]]nere - flyttet til byen, slik at den franske bydelen ble kalt «lille [[Palermo]]».<ref>[https://www.history.com/news/the-grisly-story-of-americas-largest-lynching Erin Blakemore: ''America's largest lynching]</ref>

Etter borgerkrigen kjempet hvite i sørstatene for beholde sin sosiale dominans. Hemmelige [[borgervern]]- og opprørske grupper som [[Ku Klux Klan]] (KKK) bedrev lynsjing i omfattende grad, der de klynget opp mistenkte eller tilfeldige svarte for å kue den afroamerikanske befolkningen. I henhold til loven om menneskerettigheter av 1871 ble regjeringsstyrker satt inn, og lyktes til en viss grad å splitte klanen. Men i 1877 lyktes demokratene å vinne valget, og overtok dermed områdets beslutningsapparat og lovgivende myndighet.

Filmen ''[[En nasjons fødsel]]'' (''The Birth of a Nation'', også kjent som ''The Clansman'') kom ut i 1915 og glorifiserte tiden etter borgerkrigen. I filmen blir afroamerikanere framstilt som onde og dyriske. De hvite hovedpersonene fortviler, men stifter Ku Klux Klan som motvekt, og redder den hvite kvinnen som holdes fanget av de svartes leder, den onde [[mulatt]]en. Klanen opplevde deretter et et oppsving, og lynsjing tiltok som middel for å terrorisere og svarte befolkningsgrupper. 

Fra 1882 til 1968 er det registret 4.743 lynsjinger i USA, ifølge NAACP, men det kan være store mørketall. Flest fant sted i [[Mississippi (delstat)|Mississippi]] med 581 registrerte lynsjinger, fulgte av [[Georgia]] med 531 og [[Texas]] med 493. Det er ikke kjent noen registrerte lynsjinger i [[Arizona]], [[Idaho]], [[Maine]], [[Nevada]], [[South Dakota]], [[Vermont]] eller [[Wisconsin]]. Tallene avtok i 1930-årene, trolig pga et skifte i opinionen og [[flukten fra Sørstatene|flukten fra sørstatene]]. Første året i USA helt uten registrerte lynsjinger var i 1952.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref>

Deltakere i lynsjing eller tilskuere tok ofte fotografier av henrettelsene, og disse fotografiene, trykt som [[postkort]], ble innsamlet av James Allen som siden publiserte dem, også på [[Internett]].<ref>[http://withoutsanctuary.org/ Musarium: Without Sanctuary: Lynching Photography in America] {{Wayback|url=http://withoutsanctuary.org/ |date=20040927084625 }}</ref> Anklager mot svarte menn for [[voldtekt]] av hvite kvinner ble fabrikkert helt rutinemessig, i likhet med anklager om [[drap]], [[brannstiftelse]], [[ran]] og [[nomadisk]] levevis.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref>

Vold og lynsjing i USA utøvd mot afroamerikanere i sørstatene, steg markant i tiden etter [[den amerikanske borgerkrigen]] da [[negerslaveri]]et var avskaffet, og nylig frigitte svarte menn fikk [[stemmerett]]. Volden tiltok etter [[Det demokratiske parti|demokratenes]] maktovertakelse i sørstatene på [[1870-tallet]]. [[Delstat]]er innførte nye lover som effektivt fratok de fleste svarte og mange fattige hvite stemmerett og borgerrettigheter, og sørget for [[segregering|raseskille]] på offentlig sted. 

Reglene for å telle som «hvit» var strenge. I 1918 ble Walter White ansatt av [[NAACP]] som [[etterforskning|etterforsker]]. Bare i 1927 etterforsket han 41 lynsjinger.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref> Født i [[Atlanta]] i 1893 ble han regnet som «svart», for han var av blandet rase gjennom begge sine foreldre. Av hans 32 tipptippoldeforeldre var fem afrikanere, mens de andre 27 var hvite: «''Min hud er hvit, jeg har blå øyne og blondt hår. Spor av [[rase]]n min er ikke synlige på meg.''»<ref>[https://amazingblackhistory.com/2023/02/23/turner-mary-the-brutality-of-racism/ John C. Abercrombie: «Mary Turner - the brutality of racism»]</ref>

Bortimot 5.000 afroamerikanere ble lynsjet i USA mellom 1860 og 1890.<ref>Ifill, Sherrilyn A. (2007): ''On the Courthouse Lawn: Confronting the Legacy of Lynching in the Twenty-first Century'', Beacon Press. ISBN 978-0807009871</ref> I sin bok har professor ved [[Universitetet i Maryland]]s juridiske fakultet, Sherrilyn A. Ifill, undersøkt hvordan gjennomsnittlige hvite borgere deltok i lynsjinger. Noen utøvet vold, mens andre var tilskuere uten å forsøke å forhindre mobben. Hennes forskning har undersøkt hvordan de medvirkendes og de medskyldiges historie inngikk i den sosiale og kulturelle strukturen i lokalsamfunn som enten støttet, fordømte eller ignorerte volden.

Lynsjing på slutten av 1800-tallet i USA, Storbritannia og i [[koloni]]ene sammenfalt med en voldsperiode hvor mennesker ble nektet deltagelse på grunnlag av rase eller kjønn i samfunn dominert av hvite i tiden etter den britiske loven av 1833 som opphevet slaveriet (''Emancipation Act of 1833'').<ref>Smith, Thomas E. (2007): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_colonialism_and_colonial_history/v008/8.2smith.html «The Discourse of Violence: Transatlantic Narratives of Lynching during High Imperialism»], ''Journal of Colonialism and Colonial History'' - Volume 8, Number 2</ref>

Selv på 1900-tallet har en del medlemmer i [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]] forsøkt å få gjennomført lover som forbød lynsjing, men ble forhindret av en solid blokkdannelse av medlemmer fra Sørstatenes demokrater som enten beseiret eller [[Filibuster|forhindret]] hvert eneste lovforslag.

I dag er lynsjing en grov forbrytelse i alle amerikanske delstater, definert i noen lover som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person som resulterte i døden for denne personen». Med en «mobb» menes «en samling av to eller flere personer, uten lovens farge eller autoritet, for med overlagt hensikt [...] å begå en voldshandling på en annen person». Lynsjing i andre grad er definert som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person og fra hvor døden ikke er resultatet.»<ref>[https://web.archive.org/web/20070626025747/http://www.scstatehouse.net/CODE/t16c003.htm  S.C. Code of Laws Title 16 Chapter 3 Offenses Against the Person]</ref> For å opprettholde en fellende dom for lynsjing må minst en del av bevisene av overlegg bli lagt fram, men «Vanlig hensikt å begå vold» kan være dannet før eller under sammenkomsten”.<ref>State v. Barksdale, 311 S.C. 210, 214, 428 S.E.2d 498, 500 (Ct. App. 1993)</ref>