Redigerer Lynghei (avsnitt)

==Røsslyng dominerende art==
[[Fil:CallunaVulgaris.jpg|thumb|Røsslyng (Calluna Vulgaris) er den dominerende vekst i lyngheiene. Den er også Norges nasjonalblomst.]] 
Lyngheilandskapet i Norge er en [[biotop]] som primært finnes på [[Vestlandet]] og nordover langs kysten. Den består av gressbeite mellom knauser, med større og mindre områder der [[lyng]]en vokser. Fjellgrunnen er stort sett [[gneis]] og [[granitt]]er, som avgir lite mineraler til jorden. Jordsmonnet er tynt. Vegetasjonen er preget av det, med hardføre vekster som bruker lite næring og tåler både perioder med regn og langvarig tørke. Men på Lista og Jæren finnes lynghei på sand- og morenegrunn slik som i Danmark. 

Kystlynghei er definert som en åpen, heipreget naturtype hvor vegetasjonen er utviklet gjennom tradisjonell skjøtsel med sviing og beiting. Kystlyngheiene er semi-naturlige, og er avhengige av skjøtsel for ikke å gro igjen til skog. En dominerende nøkkelart i kystlyngheia er [[røsslyng]] (calluna vulgaris), men naturtypen kan ha sterkt innslag av andre arter lyng som [[klokkelyng]], [[blokkebær]] og [[krekling]], og urter som [[engkvein]], [[gulaks]] og [[slåttestarr]]. Langs kysten av Vestlandet nordover til Sunnmøre finnes [[purpurlyng]] blant lyngartane. <ref>[https://artsdatabanken.no/rln2018/74 Artsdatabanken] </ref>

Botanikerne deler lynghei inn i en rekke typer, ''tørr lynghei'', ''tørr gras-urterik hei'', ''fuktig lynghei'', ''røsslyng-bjønnkamhei'' og ''kystfjellhei''; typene karakteriseres etter vegetasjonens sammensetting og jordsmonn, nord-sør plassering m.m. I tørr lynghei på torvlignende humus over berg, forvitringsjord, morene eller grov, utvasket sand er røsslyng dominerende. Utseendet varierer med røsslyngens alder; ung, velskjøttet hei har lav og tett lyng (10-15 cm), mens tørrhei der lyngen er 40-50 år gammel kan bli mer enn en halv meter høy og være ganske åpen. Tørr gras-urterik lynghei har vegetasjon som preges av en blanding av lyng, grasarter og en del beitetolerante eller beitebegunstigete urter. Denne typen er karakteristisk i årene etter brenning og der beitetrykket er tilstrekkelig hardt på god jord, som der storfe er på sommerbeite. Kystfjellhei er kulturbetinget lynghei på høyere nivå (300-400 m og oppover) som for det meste i hevd ved sauebeite. <ref>Eli Fremstad: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279 (1997)</ref> 

Kystlyngheier regnes ikke som de mest artsrike plantesamfunn <ref>Eli Fremstad: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279 (1997)</ref>. De er imidlertid det viktigste habitatet for flere plantearter med vestlig utbredelse. På kalkholdig underlag, som for eksempel langs deler av Helgelandskysten, finnes det utforminger av kystlynghei med høyt plantemangfold. <ref> L.S. Nilsen & A. Moen: Coastal heath vegetation i 
central Norway. Nordic Journal of Botany, 27, 523-538. 2009 </ref>

Når det gjelder insekter og fugler er det en rekke arter, blant annet av [[sommerfugler]], som er knyttet til kystlyngheiene. Her finnes habitater flere arter er helt avhengige av.