Redigerer Lur (avsnitt)

=== Bronselur ===
[[Fil:Bronse-Lurer-Danmark.png|thumb|To av lurene fra Brudevælte]]
[[Fil:Bronze Age boats.png|thumb|[[Bergkunst]] fra bronsealderen i [[Bardalfeltet]], Steinkjer med mulige lurblåsere.<ref name="KS"/>]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder 07 - St. Hansaften paa Landet (Knud Bergslien).jpg|thumb|«[[St. Hansaften]] paa Landet», [[nasjonalromantisk]] maleri av [[Knud Bergslien]] som viser norske ungdommer rundt bålet, den ene med lang neverlur. Gjengitt som [[litografi]] i ''Norske Folkelivsbilleder : efter Malerier og Tegninger'' (1858)]]
Det er funnet 54 lurer støpt i bronse i arkeologiske funn fra bronsealderen i Nord-Europa, enten hele eller i fragmenter.<ref name="KS">[[Kalle Sognnes]] «Med båt og lur, bronsealdermusikk i Trøndelag» ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''; s 9-22</ref> Fire av funnene er fra Norge; de to beste bevarte fra [[Revheim]] på Jæren og to andre på Rossum i [[Gran (kommune)|Gran]], Oppland.<ref name="KS"/>

I [[Danmark]] er det funnet ikke mindre enn 39 lurer i arkeologiske funn, det mest kjente funnet er [[Lurene fra Brudevælte]]. Noen av dem kan fortsatt spilles på, og i [[1890-årene]] begynte Nationalmuséet i [[København]] å markere [[sankthans]] med å spille bronsealder-lur fra museets tak. Denne skikken tok slutt med [[andre verdenskrig]] og [[nazist]]enes interesse for de eldgamle instrumentene. I [[Sverige]] finnes det fragmenter fra tretten lurer, og noen instrumenter er funnet i [[Tyskland]] og [[Estland]]. Et av mest fullkomne parene, [[lurene fra Revheim]], er funnet i Norge. De ble funnet i en myr på gården Revheim i [[Rogaland]]. To fragmenter er også funnet på gården Rossum i [[Brandbu]],  [[Hadeland]]. [[Helleristning]]er i [[Østfold]] og [[Bohuslän]] viser luren i bruk, selv om ingen rester etter instrumentene er funnet i området.<ref>Boyle, Andrew J. (2008): ''Solskip og stjerneguder'', s. 69</ref>

Lurer forekommer på [[bergkunst]] fra bronsealderen på flere lokaliteter i Norden: [[Helleristningene i Tanum]], Båhuslän, Borge og Jule i Østfold.<ref name="KS"/> Både på [[Bardalfeltet]] i Steinkjer, Tanum og ved Hamarhaug i [[Kvinnherad]] finnes båtristninger med figurer som kan oppfattes som lurblåsere.<ref name="KS"/>

Hver bronsealder-lur krevde støping av opp til tretten presist formede og tilpassede deler. Dagens messingkopier er lagd av plater som loddes sammen. I bronsealderen brukte man derimot den kompliserte ''cire perdue''-teknikken (= tapt [[voks]]) med bruk av [[bivoks]]. Ved moderne forsøk på rekonstruksjon har man ikke fått til et instrument like perfekt som de 3&nbsp;000 år gamle originalene, f.eks paret som ble funnet i Tellerup på [[Fyn]], som det også er gjort innspillinger med.<ref>{{Kilde www |url=http://www.lafak.dk/index.asp?DocumentID=167 |tittel=Brudevæltelurerne |besøksdato=2009-03-09 |arkiv-dato=2008-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080324020736/http://www.lafak.dk/index.asp?DocumentID=167 |url-status=død }}</ref> 
Våren 2012 ble det fremstilt et par bronselurer i C på verkstedet til den danske bronsestøperen Peter Jensen. Disse lurer er tro kopier av de store Brudevældelurene fra Nationalmuseet i København. Lurene disponeres av initiativtakerne Jens Chr. Kloster og Gaute Vikdal i b.la. Ensemblet ''Klang av Oldtid''.

Lur er det instrumentet som oftest blir nevnt i [[sagalitteratur]]en. Norrøne menn brukte lur som signal- og varslingsinstrument både på sjø og land. [[Olav Tryggvason]], [[Olav den hellige]] og andre konger og stormenn ga ordre om lurblåsing når de skulle samle mennene til [[ting (forsamling)|ting]], samle skipene, gå i land, gå i strid og i andre viktige sammenhenger. Knapt noe annet instrument har spilt en så viktig rolle i norsk historie som luren i [[vikingtiden]] og langt inn i [[middelalderen]].