Redigerer Lunner kirke (avsnitt)

=== Kirkebygget ===
Lunner kirke ble opprinnelig reist i middelalderen som en enskipet langkirke av stein, med et rundt [[vesttårn]] foran. Tårnet hadde bare adkomst fra kirkerommet via vestveggen, så det kan ha fungert som et slags tilfluktssted.<ref name="Bugge (1932)"/> I dagens kirke utgjør det gamle middelalderskipet den østre korsarmen og er nå koret. Et prestesakristi og et dåpssakristi ble reit i [[1928–1930]], da kirken også ble restaurert innvendig.<ref name="Bugge (1932)"/> Etter ombyggingen i 1780-årene ble det reist en skillevegg midt i skipet, som utgjorde bakveggen i koret. Bak skilleveggen ble de innredet til prestesakristi og dåpssakristi. Etter at de to nye sakristiene ble reist utenfor kirken, ble denne skilleveggen fjernet og alteret og alterringen flyttet lengst øst (inn) i skipet, som derfor da i sin helhet ble kor. Den gamle rundbueportalen står i sørveggen innenfor prestesakristiet. Dåpssakristiet står på nordsiden og ble fornyet og påbygget i 1992. Mmiddelalderdelen i stein skal fortsatt ikke være restaurert.

Kirken ble solgt til privat eie under en kirkeauksjon i [[1722]], hvoretter nytt [[skjøte]] ble utstedt den [[16. august]] [[1723]]. Kjøpesummen var 200 [[riksdaler]]. Kirken ble etter hvert for liten og rundtårnet var begynt å forfalle. Tårnets forfallenhet ble alt bekreftet i en besiktelse datert [[17. august]] [[1673]], men da står det «''noget nederfallen''».<ref name="Bugge (1932)"/> Av en besiktigelse datert [[3. juli]] [[1686]] framgår det imidlertid at ikke bare spiret, men også tårnets overparti kan ha vært av treverk.<ref name="Bugge (1932)"/> I 1699 var tårnet «''baade inden oc uden... forraadnet oc brøstfeldig oc stod paa fald''», så det ble restaurert.<ref name="Bugge (1932)"/> I [[1780-årene]] ble derfor kirken ombygd til [[korskirke]], og den opprinnelige vestveggen og det rundtårnet ble revet. Tre korsarmer ble deretter [[lafteverk|laftet]] opp av [[tømmer]].<ref name="Bugge (1932)"/> Kirken forble i privat eie inntil [[31. januar]] [[1831]], da det ble inngått et [[rettsforlik]] mellom de daværende kirkeeierne og [[allmue]]n i Jevnaker og Lunner om at de sistnevnte skulle overta eierskapet til begge kirkene.

Det opprinnelige [[kirkeskip|skipet]] og [[kor (arkitektur)|koret]] hadde samme bredde.<ref name="Bugge (1932)"/> I middelalderskipet var det to portaler i sørveggen, hvorav den ene var rundbuet og satt lengst vest på veggen, og den andre var spissbuet og satt litt øst for midten av veggen.<ref name="Bugge (1932)"/> Sørportalen i det opprinnelige skipet har trekløverformet bue, noe som tyder på at den er laget på [[1200-tallet]]. Flere portaler har det heller ikke vært, ifølge en besiktigelse datert [[17. mai]] [[1740]]. Besiktigelsen nevner kun «''Den Wæstre store Dør''» og «''Kiercke Døren i Sanghuset''».<ref name="Bugge (1932)"/>  Av vinduer er bare det lille spissbuede vinduet i østveggen som er opprinnelig, men det kan også ha vært små vinduer i sørveggen i [[middelalderen]], der de to nåværende vinduene står. Nordveggen har ikke hatt vinduer.<ref name="Bugge (1932)"/> Korets sørportal og det spissbuede vinduet i østveggen er tegn på at koret trolig ble ombygd på 1200–1300-tallet.<ref name="Bugge (1932)"/>