Redigerer Lunder kirke (avsnitt)

== Bygningshistorie ==
<div style="float:left;width:185px">
[[Fil:Lunder kirke alter 08.07.07.jpg|thumb|150px|left|Alteret (1884) og altertavlen (1716)]]
[[Fil:Lunder kirke prekestol 027.jpg|thumb|150px|left|Prekestol fra 1707]]
[[Fil:Lunder kirke dopefont1725.jpg|thumb|150px|left|Døpefont fra 1600-tallet]]
[[Fil:Lunder kirke dopefont ny08.07.07.jpg|thumb|150px|left|Døpefont fra ca. 1884]]
[[Fil:Lunder kirke skip1 08.07.07.jpg|thumb|150px|left|Kirkeskip fra ca. 1725]]
[[Fil:Lunder kirke skip2 08.07.07 016.jpg|thumb|150px|left|Kirkeskip fra 1725]]
[[Fil:Lunder kirke messehagl 001.jpg|thumb|150px|left|Kopi av [[messehagel]] fra ca. 1500]]
[[Fil:Lunder kirke orgel1 08.07.07.jpg|thumb|150px|left|Orgelfløyter fra 1806]]
[[Fil:Lunder kirke orgel Sokna 015.jpg|thumb|150px|left|Orgelet fra 1979]]
</div>
=== Lunder stavkirke ===
Det har trolig vært kirke på Sokna siden [[1200-tallet]]. Den gamle [[stavkirke]]n skal ha stått på Kirkehaugen, omkring 300 meter fra der den nye kirken opprinnelig ble plassert på [[bondegård|gården]] Øvre Lundesgårdens grunn. I Poul Huitfeldts [[stiftsbok]] fra [[1574]]&ndash;[[1577]] omtales Lunder kirke som anneks til [[Hole kirke]]. Dette bekreftes også av [[biskop]] [[Jens Nilssøn]] under hans visitas på Ringerike i [[1594]]. Etter [[1600]] ble imidlertid kirken regnet som et anneks til [[Norderhov kirke]]. Den skal ha vært av en svært enkel type med et rektanguært skip uten kortilbygg. Den har hatt sadeltak med takrytter, som ble bygd i [[1619]] og trengte reparasjon i [[1665]]. Mye tyder også på at interiøret ble fornyet [[1644]], siden dette årstallet sto i kirken.

[[Fogd]] [[Ivar Wiel]] sier i [[1743]] at stavkirken målte 10 x 6 meter og kun hadde plass til fem stoler på hver side. Den skal ha vært i bruk også i tiden etter at den nye kirken ble oppført, trolig som en slags ferdakirke for folk som passerte gjennom [[bygd]]a. Det er usikkert når den ble revet, men det kan ha skjedd på [[1750-tallet]].

Svært lite er bevart fra den gamle stavkirken. For flere tiår siden ble det funnet en stor gammel nøkkel på jordet i området der den antas å ha stått. Nøkkelen kan ha tilhørt stavkirken, men dette er usikkert. Den ble forært til [[Strømsoddbygda kapell]], der den brukes som hovednøkkel i vestportalen.

En [[messehagel]] fra ca. 1500 blir dessuten oppbevart ved [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo. Da kirkelyden i Lunder kirkesogn ønsket å gjenskape den historiske messehagelen, ba de om å få utlånt originalen fra Kunstindustrimuseet, men det ble ikke imøtesett. Tekstilkunstneren måtte derfor sitte ved glassmoteret der messehaglen oppbevares og gjenskape kopien (som er nøyaktig). Kopien er nå er i bruk av [[prest]]en ved Lunder kirke.

Et [[krusifiks]] (nr. 11703) som er datert til ca. år [[1240]], etter tre [[runer|runeinskripsjoner]] ([[yngre runer]]) som blant annet finnes på krusifiksets høyre armflate. Krusifikset, en kristusfigur av tre som trolig stammer fra stavkirken, blir oppbevart i [[Oldsaksamlingen]] i [[Oslo]]. Inskripsjonene er oversatt som «Jeg heter Jesus Nasaret», «Jeg led den harde død», og «Tomas».

En [[stol]] fra [[1600-tallet]] blir oppbevart ved [[Drammen Museum]]. Den antas å ha tilhørt stavkirken.

=== Kirken fra 1706 ===
Den nye kirken ble reist av byggmester ''Niels Olsen Onsagger'' i [[1704]] og innviet den [[14. februar]] [[1706]]<ref>[http://www.norgeskirker.no/wiki/Lunder_kirke Lunder kirke. Norges kirker. Publisert 1986]</ref> under navnet «''Vor Frelsers Kircke''». Den var laftet opp som en korskirke og hadde ikke utvendig kledning, men laftene ble tjæret. Den østre korsarmen utgjorde koret. Av kirkeregnskapene kan man se at tømmerveggen ble malt brunrøde i [[1711]] og på nytt i [[1722]] (etter ombyggingen året før) med samme farge. Grunnen der den sto var imidlertid så dårlig, at kirken alt året etter ble preget av det. Kirkeregnskapene i årene etter innvielsen viser også at det til stadighet måtte gjører reparasjoner, fordi deler av konstruksjonen sank. Den opprinnelige kirken hadde trolig kun en takrytter over kirkens vestende. Denne nevnes som «...et lidet Torn midt på Kircken...» i byggeregnskapene fra [[1707]], noe som antyder en plassering over korsarmene, men andre samtidige notater tyder på en litt annen plassering. Blant annet notater fra besiktigelsen som fant sted der i 1722. Et nytt vestrtårn ble oppført i [[1721]], samtidig som kirken fikk nytt tak med større reisning. Alt i [[1718]] under en besiktigelse av kirken, ble det notert at den hadde fått store skader etter vannlekkasjer, som følge av at taket hadde for liten reisning. Den [[25. desember]] [[1759]] ble det søkt om tillatelse til å flytte kirken til et nytt kirkested, til ''Kirkemoen'' nærmere dagens sentrum. Flyttingen startet i [[1760]].

Da presten i [[Norderhov]] [[Daniel Ramus]], sønn av [[Jonas Ramus]] og kona [[Anna Colbjørnsdatter]], kjøpe Norderhov kirke av danskekongen i [[1723]], som måte selge unna kirker og kirkegods etter at [[den store nordiske krig]] endte på grunn av dårlig økonomi, havnet Lunder kirke inn under prestens private eierskap for en periode. Daniel Ramus døde imidlertid få år senere, uten andre arvingen enn mora. Når hun også døde i [[1736]] arvet datterdatteren [[Anna Larsdatter]] det hele. Hun selger imidlertid kirken til almuen i [[1739]].

=== Kirken fra 1761 ===
Den gamle kirken hadde trolig omfattende skader, slik at store deler av den nye kirken måtte forskynes med nye materialer. Den ble reist som ei korskirke med vesttårn. Kirken har vestportal i skip og tårn og søndre tverrarm har sørportal. Vestre korsarm og tårnet har tofløyede utadslående fyllingsdører. Søndre tverrarms portal fikk tofløyede vippedører under restaureringen på 1920-tallet. Den tofløyede fyllingsdøren, som nå sitter i våpenhuset fra 1920-årene foran portalen, er trolig flyttet dit fra søndre tverrarm. Kirkerommet er ca. 24 meter langt fra øst- til vestgavlen, mens tverrarmene utgjør ca. 16 meter i bredde fra nord- til sørveggen. Man har antatt at årsaken til at kirken ble såvidt stor har sammenheng med at jernverket ble satt i drift på gården Bergs grunn på 1750-tallet. Innvielsen etter gjennoppbyggingen (og utvidelsen) var ferdig den [[23. september]] 1761.

[[Fil:Lunder kirke kapell Sokna 008.jpg|thumb|225px|right|Gravkapellet fra 1938]]
Lunder kirke har blitt restaurert en rekke ganger, bl.a. ble takene reparert i [[1840-årene]] og større rastaureringsarbeider utført på [[1880-tallet]] og i årene [[1922]]&ndash;[[1924]]. Etter ombyggingen på 1880-tallet fikk østre og vestre tverrarm ett stort vindu i hver langvegg, mens tverrarmenes gavlvegger fikk et noe større vindu. Det hadde midtpost og trekantavdekning oventil. Ved denne ombyggingen fikk også kirken åpen takstol uten himling. Mye tyder også på at kirkens størrelse ble noe redusert under denne ombyggingen. Arkitekt var Henrik Nissen. Restaureringen på 1920-tallet ble utført etter planer av [[arkitekt]] Ole Stein. Da ønsket man å rekonstruere den hvelvede himlingen fra tidligere, men det endte med at det ble lagt vannrett himling under loftsbjelkene. Mellom vegg og himling er det en høy taklist med kraftig hulkil. Kirken fikk blant annet et nytt plankegulv i øst-vest retning. Den ble også omfattende malt innvending av Domenico Erdmann, som ga den dagens karakteristiske himmellignende utseende.

=== Gravkapellet ===
Gravkapellet ble innviet [[14. april]] [[1938]] og var tegnet av arkitekt ''Ole Stein'', som også gjorde tegningene for restaureringen som fant sted på [[1920-tallet]]. Gravkapellet er plassert ved den søndre inngangen til kirkegården og brukes i dag blant annet til [[konfirmasjon]]sundervisning og annen kirkelig møtevirksomhet.