Redigerer Lufttanking (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
Noen av de tidligste eksperimentene innen lufttanking var på [[1920-årene|1920-tallet]] da to saktegående [[propellfly]] fløy i formasjon med slange fra en håndholdt drivstoffkanne fra det ene flyet til det andre, noe som var en veldig risikabel metode. I [[1934]] etablerte den britiske flypioneren [[Alan Cobham]] selskapet Flight Refueling Limited for å utvikle den lille, men viktige slangekoblingen som gjorde det mulig å fylle drivstoff rutinemessig i luften. Cobham mente drivstoffpåfylling i luften ville være et enormt fremskritt for sivil luftfart. I ettertid har det vist seg at han tok feil siden kommersielle fly aldri har brukt hans teknikker. Han ble riktignok slått til ridder for sitt bidrag på dette feltet. I [[1935]] demonstrerte brødrene Fred og Al Key den første sølefrie påfyllingstrakten utviklet av A. D. Hunter. I dag har spesialbygde tankfly utstyr som er spesielt utviklet for oppgaven med å forsyne mottakerflyet basert på A. D. Hunters design, men i vesentlig høyere hastighet og høyde.

Utviklingen under [[andre verdenskrig]] stod på stedet hvil fordi behovet ikke var til stede. Amerikanerne vurderte å bygge opp en flåte med tankfly ved å konvertere noen av bombeflyene [[Consolidated B-24 Liberator|B-24 Liberator]] og [[Boeing B-17 Flying Fortress|B-17 Flying Fortress]], men fly med store interne drivstofftanker, som [[Boeing B-29 Superfortress|B-29 Superfortress]], tok vekk behovet for slike. Fra [[26. februar]] til [[3. mars]] [[1947]] gjennomførte et amerikansk B-29 «Lucky Lady» en flyvning rundt jorden i løpet av 94 timer og 1 minutt med tanking underveis. Turen startet og endte ved [[Fort Worth]] i [[Texas]]. Etterfylling ble foretatt 3 ganger underveis, over [[Tunisia]], [[Stillehavet]] nær [[Guam]] og igjen over Stillehavet mellom [[Hawaii]] og [[California]].