Redigerer Ludwik Lejzer Zamenhof (avsnitt)

=== De første år, 1859-1885 ===
Zamenhof ble født i byen Białystok i Polen, som den gang lå i [[det russiske keiserdømmet]]. Han ble født den 3. desember etter den [[juliansk kalender|julianske kalender]], den 15. desember etter den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalender]], og den 19. [[Kislév]] etter [[det jødiske året]].

Han var sønn av språklæreren [[Mordeĥaj Zamenhof]] og Liba Rochla Szolemowna (født Sofer). Hans familie var jøder fra [[storhertugdømmet Litauen]], men anså seg ikke som [[litauisk]]-talende. Han regnet seg selv som russisk hebreer.

Hans mor snakket til ham på [[jiddisk]], hans far på russisk, som også var språk han fikk undervisning i. I et brev av 8. mars 1901 (til Th. Thorsteinsson) skrev Zamenhof: «Mitt morsmål er russisk; men nå snakker jeg mer polsk...» Til sine egne barn snakket han polsk hjemme. Dessuten lærte han seg tidlig tysk, fransk, hebraisk, foruten [[gammelgresk]], latin og engelsk på skolen. Det synes som om han hadde noe kunnskap om spansk, litauisk og [[volapük]]. Av eget utsagn snakket han flytende polsk, russisk og tysk, og litt dårligere på fransk.

Han studerte medisin i [[Moskva]] (1879–1881) og [[Warszawa]] (1881–1885).

Først var Zamenhof russisksinnet, men på grunn av [[pogrom]]ene i 1881/82 sluttet han seg til den tidlige [[sionisme|sionistiske]] bevegelsen, som oppfordret jødene til å emigrere samlet til et annet land for å skape en jødisk stat. Først tenkte han på et eller annet sted på det amerikanske kontinent, etterpå på Palestina. Allerede i 1885 hadde han kommet fram til at sionismens mål, et jødisk hjemland i Palestina, var urealistisk: det hebraiske språk var ifølge ham døende, og nasjonsfølelsen mellom jøder var feilaktig anslått. Og aller viktigst, Palestina ville vært for smått for alle jøder. Det ville ha vært plass for maksimum to millioner jøder, og resten hadde måttet forbli utenfor. I stedet for foretrakk han en framtid hvor jøder var trygge i verden, hvor religions- og språkbarrierer skulle være brutt ned eller tilbakelagt. Dette bragte ham på ny til en internasjonalistisk tanke. Nå ble den språklige siden av hans streben til språket Esperanto, den idealistiske siden av «[[homaranismo]]».