Redigerer Ludwig Wittgenstein (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===
Wittgenstein meldte seg likevel frivillig til å slåss på østerriksk side, og avlyste den planlagte sommerferien med [[David Pinsent]], den engelske gutten han elsket. Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag. Pinsent ble vraket ved sesjon, men fikk jobb som testpilot og omkom i en flyulykke. Wittgenstein ble tildelt en medalje etter å ha slåss mot britene på [[Asiago]]-platået, men var så ute av seg ved meldingen om Pinsents død at han i flere uker overveide selvmord. Wittgenstein var [[løytnant]] i fjellartilleriet på [[Den italienske fronten under første verdenskrig|den italienske fronten]] da han overgav seg til den [[italiensk]]e hæren som hadde gjenerobret [[Trento]]. Østerrikerne trodde de ville få reise hjem om de la ned sine våpen. I stedet ble den italienske hæren sittende med flere hundre tusen fanger de knapt kunne fø og skaffe tak over hodet.<ref>Nicolas Best: ''Den største dagen'' (s. 101-2)</ref>

Selv om Wittgenstein hadde et forhold til [[Marguerite Respinger]], var han mest knyttet til unge menn. [[William Warren Bartley]] skrev i sin biografi om Wittgenstein at han var aktiv [[homoseksuell]] og hadde tilfeldig omgang med menn i [[Prater]]-parken i [[Wien]].<ref>Bartley, William Warren (1985). Wittgenstein. La Salle, Ill.: Open Court. ISBN 978-0-87548-441-9, side 160</ref> Wittgenstein hadde langvarige forhold til vennen David Pinsent, og i Cambridge med [[Francis Skinner]] og muligens Ben Richards.

Mens Wittgenstein etter krigen var [[krigsfange]] i [[Italia]], sendte han en tekst til Russell som denne fikk publisert under tittelen ''Tractatus logico-philosophicus'' i 1921, som dannet grunnlag for hans senere berømmelse. Manuskriptet var et resultat av hans grubling gjennom fire krigsår, og dedisert til David Pinsent. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet, og Wittgenstein ga bort sine penger og viet seg til et enkelt liv blant vanlige mennesker.

Etter krigen fikk Wittgenstein en del av arven etter sin far, noe som gjorde at han ble en av de rikeste i Europa, men ga alt bort etter en måned. Han livnærte seg deretter i en periode som [[gartner]] eller lærer på landskoler.<ref name=":1" />

Året etter Hitlers [[Anschluss]] i 1938, fikk han britisk [[statsborgerskap]].<ref name=":0" />