Redigerer Ludwig Mies van der Rohe (avsnitt)

== Avantgardisme (1921-37) ==
Etter [[første verdenskrig]], begynte Mies å vende seg bort fra tradisjonelle stiler, og slo seg sammen med sine avantgardistiske likemenn i søken etter et nytt uttrykk for en ny tid. De tradisjonelle stilene var blitt angrepet av progressive teoretikere siden midten av århundret, først og fremst for å bruke dekorasjoner uten sammenheng med de moderne, underliggende konstruksjonene. Kritikken vant anselig kulturell troverdighet etter katastrofen med den første verdenskrigen. Den ble i vide kretser betraktet som et nederlag for Europas keiserlige lederskap. 

De nyklassiske stilene ble dårlig ansett og av mange sett på som eksempel på en arkitektur som sto for det diskrediterte aristokratiske systemet. Ved dristig å forkaste alt som het ornamentikk gjorde Mies van der Rohe en dramatisk entre med sitt oppsiktsvekkende forslag til en skyskraper i bare glass i 1921, og fortsatte med en rekke utsøkte prosjekter, med den samtidige ''Tyske Paviljongen'' under Barcelonautstillingen i [[1929]] (en [[Restaurering|kopi]] er nå gjenreist på det opprinnelige stedet) og den elegante [[Villa Tugendhat]] i [[Brno]], [[Tsjekkia]], fullført i 1930.

Mies arbeidet for det radikale magasinet ''G'' som startet opp i juli [[1923]]. Han avanserte til den fremtredende stillingen som arkitekturdirektør for [[Deutscher Werkbund|Werkbund]], hvor han organiserte de betydningsfulle boligprototypene i Weissenhof-prosjektet. Han var påvirket av det arkitektoniske credo til både [[Russland|russisk]] [[konstruktivismen (billedkunst)|konstruktivisme]] og den [[Nederland|nederlandske]] [[De Stijl]] gruppen, og var imponert over [[Frank Lloyd Wright]]s arbeider i præriestilen. Han sluttet seg til fakultetet på Bauhausskolen hvor han begynte å undervise i arkitektur og tegnet moderne møbler som er blitt førende klassikere, slik som [[Barcelona-stolen]], det tilhørende bordet og [[Brno (stol)|Brno-stolen]]. 

Mies tok på seg den ambisiøse og livslange oppgave å skape ikke bare en ny stil, men også en ny arkitektur, som skulle innvarsle en ny tid akkurat som gotikken gjorde i [[middelalderen]]. Men den verdensomspennende økonomiske nedgangen og fremveksten av nazismen avbrøt dette eventyret.

I 1930-årene var Mies en kort stund, etter ønske fra sin beste venn og konkurrent Walter Gropius, den siste direktør for det vaklende [[Bauhaus]]. Nazi-politisk press tvang Mies til å stenge skolen, som offer for tidligere omgang med sosialisme, kommunisme og andre progressive ideologier.

Han bygget svært lite i dette tiåret (hans største byggeoppdrag var [[Philip Johnson]]s New York-leilighet). Stilen hans ble forkastet av nazistene som «ikke-tysk». Han forlot nølende sitt fedreland i 1937 da han så mulighetene for fremtidige oppdrag smuldre hen. Han takket ja til et boligoppdrag i Wyoming og deretter et tilbud om å være leder for en arkitektskole i Chicago. Da han ankom [[USA]] etter 30 års virke i Tyskland, var hans rykte som pioner innen den moderne arkitekturen allerede grunnfestet av amerikanske forkjempere for den internasjonale stilen.