Redigerer Ludvig Karlsen (avsnitt)

== Evangeliesenteret ==
:''Hovedartikkel: [[Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter]]''
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av [[Pinsebevegelsen i Norge|den norske pinsebevegelsens]] fellesarbeid.  Evangeliesenterets motto er ''Ennå er det håp''.  Lise og Ludvig Karlsen var tidligere personer med [[rusmiddelavhengighet]] og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår, og idag er det mange senter rundt i hele Norge, og tusenvis har fått «en ny start på livet». Evangeliesenteret startet i en [[garasje]], hjemme hos familien Karlsen, på [[Roa]]. Der åpnet det første «Evangeliesenteret».  Etterhvert ble det mange gutter som fikk hjelp og omsorg hos familien Karlsen. 

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den [[2. juli]] [[1983]]. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt [[garveri]]. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550&nbsp;000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen kroner fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.  

I begynnelsen var det bare senter for gutter.  Men det tok ikke lang tid før det første jentesenteret åpnet, ''Elvesus'' på [[Finnskogene|Finnskogen]]. Senere åpnet senteret ''Bibo'' for [[gravid]]e kvinner ved [[Tønsberg]]. Senter som var egnet for familier, kom først flere år senere.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter. Kapitalen manglet som regel til nyanskaffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak, og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene da arbeidet var nytt og ukjent. Dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I [[1988]] fikk arbeidet noe [[statsstøtte]], og støtten har gradvis økt de siste årene. Samme år ble [[Hopen videregående skole]] startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. I dag er det også kokk-, allmennfag og tømrerlinje. I [[1991]] startet senteret [[bibelskole]] i [[Nordre gate (Oslo)|Nordre gate]] i Oslo. Den er nå flyttet til [[Østerbo Evangeliesenter|Østerbo]] og har omtrent 70 elevplasser.

I [[1993]] kjøpte Evangeliesenteret stedet ''Østerbo'', et tidligere HVPU-senter, ved [[Halden]]. Kjøpesummen var 13&nbsp;millioner kroner. De fikk lån i det svenske Samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Samme år begynte Evangeliesenteret med egne [[TV|tv-sendinger]], og Karlsen var ''TV-pastor''. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret. Slutten av [[1990-tallet]] var gode år i senterets historie med i alt 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes med utmerkelser og priser. 

I [[2003]] feiret Evangeliesenteret 20-årsjubileum. Da var det 300 ansatte, og omtrent 25&nbsp;000 hadde fått behandling for rusproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus, og familier har blitt gjenforent. Hver person med rusmiddelavhengighet som «reddes», sparer samfunnet for store utgifter. 

Etter Ludvigs død var hans enke Lise Karlsen leder for arbeidet i mange år. Hovedkontoret ligger i [[Oslo]].