Redigerer Ludvig IV av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

==Kroning til tysk-romersk keiser og konflikt med paven==
Til tross for Ludvigs seier nektet pave [[Johannes XXII]] å godkjenne valget, og i 1324 [[Ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] (bannlyste) han ham. Etter avtalen med Habsburg i 1326 marsjerte Ludvig inn i Italia, og ble kronet til konge av Italia i [[Milano]] i 1327. Allerede i [[1323]] hadde Ludvig sendt tropper til Italia for å forsvare Milano mot [[kongedømmet Napoli]], som var en sterk alliert av pavedømmet.

I januar [[1328]] gikk Ludvig inn i [[Roma]] og lot seg krone som keiser. Tre måneder senere offentliggjorde han et [[dekret]] som sa at pave Johannes XXII var avsatt på grunn av [[kjetteri]]. Han innsatte så en [[fransiskanerordenen|fransiskaner]], Pietro Rainalducci, som motpave [[Nikolas V (motpave)|Nikolas V]]. Motpaven ble fjernet da Ludvig forlot Roma tidlig på 1329. Filosofer som [[Michele av Cesena]], [[Marsilius av Padova]] og [[William av Ockham]] fikk nå beskyttelse ved Ludvigs [[hoff]] i München.

Senere mislykkede forhandligner med pavedømmet førte i [[1338]] til deklarasjonen i [[Rhense]], som bestemte at et flertall blant kurfyrstene var nok for å avgjøre en kongelig tittel og råderett over keiserdømmet, uten å måtte få godkjennelse av paven.<ref>[https://snl.no/Ludvig%2Ftysk-romersk_keiser%2C_1287-1347 Ludvig: tysk-romersk keiser, 1287-1347]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 2. februar 2017.</ref>