Redigerer
Ludvig Daae
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == === Barndom === [[Fil:Stoltenberg-Ludvig Ludvigsen Daae.jpg|thumb|left|Ludvig Daae som barn. Portrett av [[Matthias Stoltenberg]] (1846).]] [[Fil:Ludvig Ludvigsen Daae.png|thumb|Ludvig Daae som ung mann.]] Ved Ludvig Daaes fødsel var faren [[Huskapellan|personalkapellan]] i Aremark i [[Smaalenenes amt]]. Han døde imidlertid alt året etter sønnens fødsel, bare 29 år gammel, slik at den unge moren måtte flytte med sin sønn til svigerfaren i Nordfjord. I 1838 flyttet hun og sønnen tilbake til Østlandet, hvor hun utdannet seg til musikklærerinne og slo seg ned på [[Kongsberg]], i forfatteren [[Maurits Hansen]]s hus. I 1840 giftet hun seg på ny med en venn av den avdøde ektemannen, sogneprest Diderik Hegermann Brochmann til [[Kvinesdal]]. Elvestrøm prestegård i Kvinesdal kom dermed til å bli Ludvig Daaes egentlige barndomshjem. Daaes interesse for [[latin]] ble vekket alt i barneårene; han skal ha fått en latinsk grammatikk av sin stefar på 8-årsdagen. Han fikk interesse for historie ved lesning av blant annet [[Christian Magnus Falsen|Falsens]] ''Norges Historie'', [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[Snorre Sturlason|Snorre]] og [[Jens Edvard Kraft|Jens Kraft]]s ''Norges topografisk-statistiske Beskrivelse''. I 1844 kom han inn på [[borgerskole]]n i [[Flekkefjord]], men for at han skulle få en skikkelig utdannelse ble han i 1846 sendt til [[Oslo|Christiania]] for å gå på [[Oslo katedralskole|katedralskolen]] der. Selv om han utmerket seg i latin måtte han gå ett av klassetrinnene om igjen, før han i 1852 kunne ta ''[[examen artium]]'' med ''[[laud]]''.<ref name="Munthe-15-29" /> === Studier === Etter [[Examen philosophicum|anneneksamen]] begynte Daae å studere til [[Embedseksamen|filologisk embetseksamen]] ved [[universitetet i Oslo|universitetet]]. I disse årene la han grunnlaget for sin klassiske dannelse ved utstrakt lesning av [[gammelgresk|greske]] og latinske forfattere. Han hørte forelesninger av professorer som [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]], [[Rudolf Keyser]] og [[Johan Sebastian Welhaven|J. S. Welhaven]], og knyttet forbindelser med jevnaldrende studenter, som [[Peter Olrog Schjøtt|P. O. Schjøtt]], [[Oluf Rygh]] og [[Sophus Bugge]]. Han deltok i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] og var en periode redaktør for ''[[Samfundsbladet]]''. Utenfor universitetet søkte han til [[Paul Botten-Hansen]]s krets «[[Det lærde Holland]]», hvor han møtte blant andre [[Michael Birkeland]], Oluf Rygh og [[Henrik Ibsen]]. Daae skal ha vært den som ga kretsen navnet «Det lærde Holland», ved en henvisning til et sitat fra [[Ludvig Holberg|Holbergs]] ''[[Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat]]''. Daae tok filologisk embetseksamen med ''laud'' i 1859 og begynte straks som vikar i [[Riksarkivet]], før han overtok en stilling som lærer ved [[Drammen]]s offentlige skole. Den lærde skolen lå Daaes hjerte nær, og han leverte allerede dengang bidrag til norsk skolehistorie. Mens han bodde i Drammen forsømte han ikke å reise inn til Christiania for å avlegge besøk hos vennene i «Det lærde Holland». Han bestemte seg nå for å slå inn på en vitenskapelig løpebane som historiker. Det foregikk på denne tiden et generasjonsskifte i norsk historieforskning, ettersom [[Rudolf Keyser|Keyser]], [[Peter Andreas Munch|Munch]] og [[Christian C. A. Lange|Lange]] døde i begynnelsen av 1860-årene. Daae fikk et stipend og var 1860–61 i [[København]] for å lete etter kildeskrifter til norsk historie. Han søkte på - og fikk - et adjunktstipendiat ved universitetet i Christiania i 1863. For å spe på inntektene begynte han å undervise ved Christiania katedralskole.<ref name="Munthe-44-51" /> === Universitetsbibliotekar og professor i historie === [[Fil:Boksal ved universitetsbiblioteket i Kristiania.png|thumb|Daae hadde i flere år sin daglige gang blant bokreolene i universitetsbiblioteket.]] [[Fil:Madserud allé.JPG|thumb|left|Daaes bolig «Elvestrøm» i dagens Madserud allé i Oslo er det hvite huset til høyre på bildet. Huset er oppkalt etter barndomshjemmet i [[Kvinesdal]]. {{Byline|Kjetil Ree.}}]] I 1869 overtok Daae stillingen som universitetsbibliotekar etter vennen Paul Botten-Hansens død. Her var blant andre [[Frederik Bætzmann]] og egyptologen [[Jens Lieblein]] hans kolleger; siden kom [[Axel Drolsum|A. C. Drolsum]] (hans senere etterfølger), [[Oscar Ludvig Stoud Platou|Oscar Platou]] og [[Alexander Seippel]] inn. Som bibliotekar sørget han for at universitetsbiblioteket begynte å ta vare på norske avisutgivelser. Ellers brukte han mest tid på innkjøp, regnskap og katalogisering. Under sin daglige gang blant bokreolene skaffet han seg dessuten enorme bibliografiske kunnskaper.<ref name="Munthe-52-60" /> I 1876 ble Daae utnevnt til professor i historie ved universitetet, etter at [[Oluf Rygh]] var gått over til et professorat i arkeologi. Gjennom 25 år holdt han forelesningene i historie til [[examen philosophicum|anneneksamen]], men fra 1903 utelukkende forelesninger for historiestudentene. Til 70-årsdagen i 1904 ble han hedret med et [[festskrift]], og til 75-årsdagen i 1909 ble det opprettet et fond som bar hans navn og skulle understøtte ''[[Historisk Tidsskrift]]''.<ref Name="Munthe-166" /> På dette tidspunktet var han alt rammet av sykdom, og samme år måtte han oppgi forelesningene ved universitetet. Han døde året etter etter et langt sykeleie.<ref name="Munthe-168" /> Hans etterfølger som professor i historie var [[Halvdan Koht]].<ref name="Dahl-231" /> Daae hadde giftet seg så snart han var blitt ansatt som lærer ved skolen i Drammen, i 1859 med Johanne Sigvarda Koren (1835–1899), datter av lensmannen i [[Nes (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor stefaren var blitt sogneprest i 1856. De fikk fem barn. Familien kunne midt på 1870-tallet flytte inn i en nybygd villa, «Elvestrøm», ved [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] utenfor bygrensen av Kristiania, hvor [[Axel Drolsum|Drolsum]] var nærmeste nabo. Her bodde Daae resten av livet, og her hadde han sitt arbeidsrom og bibliotek. I 1899 ble han enkemann, da hans kone, som led av «åndelig depresjon», døde fra ham. Det var også et hard slag at hans eldste sønn, overrettssakfører Jens Daae, fikk hjernebetennelse og døde fra sin unge familie.<ref name="Munthe-165" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon