Redigerer Ludvík Svoboda (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Etter [[Münchenavtalen]] og den tyske innlemmelsen av [[Sudetenland]] i [[Det stortyske rike]] i 1938, var han med på å danne en tsjekkisk motstandsgruppe med navn Obrana národa («Nasjonens forsvar»). Det er blitt antatt at han på samme tid etablerte kontakt med den sovjetiske etterretningen. Etter den tyske okkupasjonen av hele Tsjekkoslovakia, flyktet han i juni 1939 til [[Polen]] og dannet en første tsjekkisk militær enhet i [[Kraków]], men ble tatt i sovjetisk forvaring da Sovjetunionen etter [[Hitler-Stalin-pakten]] okkuperte det østlige Polen. Han skal ha reddet livet da han ba sive sovjetiske fangevoktere om å ringe et spesielt nummer i Moskva for å få fastslått hvem han var.

Etter utbruddet av [[Operasjon Barbarossa]] ble Svoboda sjef for de tsjekkoslovakiske militære enhetene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. De var først i opplæring i [[Buzuluk]] ved [[Uralfjellene]].

Disse var i sine første kamper mot de tyske styrkene i mars 1943 i slaget om Sokolovo i Ukraina. Svoboda hadde da graden av [[brigadegeneral]] og kommando over en styrke på {{formatnum:60000}} mann. De deltok også i [[Slaget om Kyiv]]. Svoboda ledet også styrkene ved slaget om [[Duklapasset]] i [[Karpatene]] høsten 1944 da hans styrker, etter harde kamper, klarte å nå den tsjekkoslovakiske grensen for første gang.

Svobodas personlige egenskaper, lederskap og personlige mot ble satt svært høyt av hans overordnede, feltmarskalk [[Ivan Konev]]. Med støtte fra eksilregjeringen til [[Klement Gottwald]] og det sovjetiske statsapparatet ble han [[general]] i august 1945.