Redigerer Lucius Tarquinius Superbus (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Tarquinius skal ha vært sønn av Lucius Tarquinius Priscus, den femte konge av Roma, og hans hustru [[Etruskere|etruskiske]] Tanaquil. Etter Tarquinius Priscus kom Servious Tullius på Romas trone, og etter ham Tarquinius Superbus. Antikkens romerske lærde mente de hersket over Roma en gang på 500-tallet f.Kr. fram til sistnevnte ble avsatt, etter sigende i 509 f.Kr. Denne delen av Romas historie er ikke mindre [[mytologi]]sk enn fortellingen om [[Romulus og Remus|Romulus]], påvist ved særdeles langt liv eller kronologiske umuligheter. Selv en del av antikkens lærde var lite komfortable med de bortimot 150 årene mellom fødselen til Priscus og tidspunktet da hans sønn Tarquinius Superbus døde, et problem som ble forsøkt løst ved å hevde at sistnevnte var en sønnesønn, og ikke sønn av Priscus.<ref name="Beard, Mary 2016"/>

En ting framhevet historien om de siste konge framfor deres forgjengere, det var at det var en særdeles blodig fortelling. Tanaquil hadde medvirket til at hennes ektemann Tarquinius Priscus ble konge ved at Ancus Marcius døde, og da sønnene til Marcius sørget for Tarquinius den eldre ble myrdet i 579 f.Kr., sørget hun for at Servius Tullius ble plassert på tronen framfor en av sine egne sønner.<ref>Titus Livius: [[Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita'']] i. 41.</ref> [[Cicero]] avvekt fra tradisjonen ved å hevde at Servius Tullius var en illegitim sønn av Tarquinius Priscus.<ref>Beard, Mary (2016): ''SPOR. A History of Ancient Rome'', Profile Books,s. 110</ref> I henhold til en etruskisk tradisjon, beseiret og drepte helten Macstarna, vanligvis likestilt med Servius Tullius, en romer ved navn Gnaeus Tarquinius, og reddet brødrene [[Caelius Vibenna|Caelius]] og Aulus Vibenna. Det kan være en erindring av et ellers glemt forsøk av sønnene til Tarquinius Priscus på å kreve tronen.

I henhold til [[Titus Livius]], som skrev om tidlig romersk historie og som er den fremste kilden, giftet Lucius Tarquinius Superbus og hans bror Arruns seg med Servius Tullius’ to døtre, henholdsvis Tullia Major og Tullia Minor.<ref>Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'' i. 42.</ref> En tredje datter, Tarquinia, giftet seg med Marcus Junius Brutus, og ble mor til [[Lucius Junius Brutus]], den første [[Romersk konsul|konsul]] og etter tradisjonen stamfar til [[Marcus Junius Brutus]], en av [[Julius Cæsar]]s mordere.

Den eldre Tullia hadde et mildt sinnelag, dog gift med ambisiøse Lucius Tarquinius. Hennes yngre søster hadde et mer aggressivt lynne, men hennes ektemann Arruns hadde det ikke, og hun kom til å avsky ham. Den yngre Tullia og Lucius Tarquinius sammensverget for å kvitte seg med sine søsken og ektefeller, hans bror og hennes søster. Etter at de var blitt drept giftet Lucius Tarquinius seg med sin brors enke og sin svigerinne.<ref>Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'' i. 46.</ref> De fikk tre sønner: Titus, Arruns, og [[Sextus Tarquinius|Sextus]], og en datter, Tarquinia, som ble gift med [[Octavius Mamilius]], fyrste av byen [[Tusculum]].