Redigerer Lucie Wolf (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lucie Wolf debuterte 10. november [[1850]], bare 17 år gammel, på [[Ole Bull]]s norske teater i Bergen, forløperen for det som siden ble [[Den Nationale Scene]]. Hennes debutrolle var ''Emmeline'' i [[Eugène Scribe]]s enakter ''Den første kjærlighed'' (original tittel: ''Les premières amours''). Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i [[Johan Ludvig Heiberg]]s monolog ''Emilies hjertebanken'' («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»). 

I 1853 flyttet hun til Kristiania og spilte på [[Christiania Theater]]. Da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, ble hun knyttet til dette. 

Hun hadde 28. november [[1902]] sin siste sceneopptreden, som ''Markisen'' i stykket ''Gamle Minder''. På dette tidspunktet var hun svært syk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1902 | tittel = Nordkapp 1902.10.17 | utgivelsessted = Norge, Finnmark, Hammerfest | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordkap_null_null_19021017_19_48_1 | side = 2 }}</ref>

==== Erindringer ====
[[File:Actress Lucie Wolf.jpg|thumb|200px|Lucie Wolf. Xylografi av H.O. ''Norsk illustreret Familieblad''. Christiania 1870, s. 328.]]
[[File:Skuespiller Nicolai Wolf.jpg|thumb|200px|Lucie Wolfs danskfødte ektemann, operasanger og skuespiller Nicolai Wolf. Xylografi ved Brødrene Olsen. ''Norsk illustreret Familie-Blad''. Christiania 1874, s, 73.]]
Wolf har skrevet en interessant og morsom selvbiografi, som er et viktig bidrag til vår tidligste norske teaterhistorie, ''Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer'' (1897). Her forteller hun levende om sin oppvekst i Bergen, og gir lystige avsløringer omkring sine mange skøyerstreker. Hun leverer et vakkert bilde av sitt barndomshjem, og særlig av sin far som tydeligvis må ha hatt store kunstneriske evner. Dessuten skildrer hun med varme vennskapet med den unge [[Johannes Brun]] som delte hennes interesser for ablegøyer og for skuespillerkunst.

De ble begge engasjert ved [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i [[Bergen]], og siden ble de igjen kolleger ved [[Christiania Theater]], hvor de begge regnes som pionerer for norsk skuespillkunst. Hun portretterer skuespillere og instruktører. Hun kom i opposisjon til [[Henrik Ibsen]], og gir et mer sympatisk inntrykk av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Mens [[Henrik Ibsen|Ibsen]] sa henne strengt imot opplevde hun selv Bjørnson som en inspirerende instruktør og teaterleder. Uansett partiskhet er det verdifulle bilder hun gir fra våre første teaterscener.