Redigerer Lov om naturvern 1954 (avsnitt)

== Et vendepunkt i historien ==
Naturvernloven som kom i 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie. Dette fordi det nå ble mulig å verne større landområder og ikke bare arter eller små områder på biologisk- eller estetisk grunnlag, eller ved [[Kulturminne|kulturminner]]. Det ble nå mulig å verne områder på sosialt grunnlag. Naturen skulle vernes for å bevare det gamle, det pene, og artsmangfold, samtidig som at folket skulle kunne nyte urørt natur.

Etter krigen var industriutbyggingen sentral for staten, så det var viktig å få satt i gang arbeidet med en lov om naturvern som en motvekt til dette. Mange demonstrerte mot masseutbygging av vassdrag og kraftlinjer for å verne om den urørte naturen. Den største demonstrasjonen var på Rådhusplassen i [[Oslo]] 29. november 1946, da rundt 30 000 mennesker samlet seg mot kraftlinjeutbygging i [[Nordmarka]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=114|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>