Redigerer Louis Marie De Camps (avsnitt)

== Med Bernadotte til Sverige ==
Da Bernadotte i 1810 ble valgt til kronprins av Sverige fikk De Camps i oppdrag å selge Bernadottes gods i Frankrike. År 1811 kom han til Sverige, der han fikk bosted på [[Stockholms slott]]. Han fikk en stilling i den svenske armeen som [[oberstløytnant]], ble kronprinsens [[adjutant]], fulgte med til møtet med tsar [[Aleksander I av Russland]] i [[Åbo]] i august 1812. De Camps ble [[oberst]] i 1814 og [[generalmajor]] i 1815. Han ble [[adel|adlet]] i Sverige i 1824 og hans etternavn ''Camps'' ble da endret til ''De Camps''. I 1828 [[Konversjon (religion)|konverterte]] han til [[Den evangelisk-lutherske kirke|den lutherske kirken]]. Hans svenske militære grader avspeilte mer hans stilling som kongens fortrolige og adjutant, han gjorde aldri noen egentlig militær tjeneste i Sverige.

I 1810-årene eide De Camps [[Rosendals slott]] på [[Djurgården]]. Han solgte slottet til kong Karl Johan, og det er fremdeles eid av slekten Bernadotte. I år 1822 kjøpte De Camps gården Velamsund på [[Värmdö]] øst for Stockholm på auksjon, han kjøpte også Kils gård på Värmdö i år 1824. I 1822 giftet han seg. Hans økonomiske situasjon var ikke den beste. Karl Johan kom dog til assistanse og kjøpte både Velamsund og Kil.<ref name="HojerKonungatiden533-537">{{kilde bok
| forfatter=Torvald T:son Höjer
| verk=Carl XIV Johan
| tittel=''Den franska tiden'', ''Kronprinstiden'' og ''Konungatiden''
| forlag=Nordstedts Förlag
| år=1939–60
| sted=Stockholm
| språk=sv
}}</ref> Karl Johan leide så ut gårdene til De Camps, først for 10 år og deretter for 15 år. De Camps søkte i 1841 kongen om å få ettergitt leieavgiften, noe som ble innvilget. De Camps fikk som gave av kongen fritt opphold på gårdene frem til 1853. Han bosatte seg på Kil, der han døde 77 år gammel den 20. mars 1844, kun 12 dager etter sin barndomsvenn kong Karl Johan.<ref name="HojerKonungatiden533-537" />

I mange år fulgte De Camps opp Bernadottes private økonomiske interesser i Frankrike mens denne var i felt. De Camps stilling i Sverige beskrives som en mellomting mellom den fortrolige barndomsvennen (som ofte fikk utføre hemmelige diplomatiske oppdrag) og den dyktige privatsekretæren. Gjennom De Camps gikk kongens aller mest private beskjeder. Han bygget opp Karl Johans etterretningstjeneste. Han hadde også hånd om den veldedighet som kongen uøvet. Han var Karl Johans eldste og mest trofaste venn, og det anses at han aldri misbrukte stillingen.

Karl Johan lærte seg aldri svensk, noe som gjorde at han var nødt til å ha medarbeidere som behersket [[fransk]]. Alle dokumenter måtte oversettes. For å gjennomføre dette på ett effektivt sett ble kongens «enskilda byrå» etablert på slottet, under ledelse av De Camps. Enskilda byrån var også kongens egen [[propaganda]]sentral, der man tok hånd om forbindelsen med den svenske pressen, blant andra skribenten Carl August Grevesmöhlen, som fungerte som en slags halvoffisiell journalist som forsvarte og la frem kongens politikk. Fra 1820-årene ble De Camps innflytelse og kontakt med Karl Johan av flere grunner redusert, dels fordi kongen knyttet seg stadig tettere til grev [[Magnus Brahe (1790-1844)|Magnus Brahe]], men sannsynligvis også fordi Karl Johan var misfornøyd med De Camps livsførsel og uheldige økonomiske affærer.<ref name="HojerKonungatiden533-537" />

Adelsfamilien De Camps døde ut på mannssiden med hans yngste sønn, som døde i desember 1905.