Redigerer Louis Althusser (avsnitt)

== Filosofi ==
Althussers filosofi, som fremfor alt reflekteres i verkene [[Å lese kapitalen]], skrevet sammen med [[Étienne Balibar]], [[Lenin og filosofien]] og [[For Marx]], er basert på en forståelse av at [[Karl Marx]] i 1845–1846 gjennomgikk det Althusser kalte for et ''epistemologisk brudd''. Dette bruddet innebar at Marx brøt med [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegels]] tenking til fordel for et vitenskapelig syn på historien. I denne fortolkningen av Marx blir motsetningsforholdet mellom subjekt og objekt opphevet, og Althusser inntar en posisjon der han forkaster enhver idé om at det er mulig å forklare en [[produksjonsmåte]] eller et [[akkumulasjonsregime]] uten å undersøke hvordan dette har oppstått. Derfor kan heller ikke marxistisk økonomisk teori sammenlignes med andre økonomiske teorier. Han forkaster også det rigide skillet mellom [[basis og overbygning]], som har en sentral posisjon innen mange marxistiske retninger. Tvert imot legger han heller vekt på økonomisk, ideologisk og politisk praksis som sammen utgjør en helhet som ikke kan skilles.

Det er når det oppstår motsetninger mellom de ulike formene for praksis at nye [[produksjonsforhold]] kan oppstå. Althusser knytter dette opp mot [[Lenin]]s revolusjonsteori om kjedens svakeste ledd. Slike motsetninger kan dermed ikke sees adskilt fra den større helheten, en sammenheng Althusser kaller ''overdeterminasjon'', et begrep som er påvirket både av [[Mao Zedong]] og [[Sigmund Freud]]. Det betyr ikke at han likestiller de ulike formene for praksis – som for Marx og [[Friedrich Engels|Engels]] er det i siste instans den økonomiske praksisen som er avgjørende fordi det er i denne sfæren det materielle grunnlaget for samfunnet skapes. Derfor er det også avgjørende at ideologisk og politisk praksis er innrettet på å påvirke den økonomiske praksisen.

Individuell praksis er imidlertid ikke frivillig. Althusser skiller mellom hegemoni, som handler om politisk makt, og ideologi, som handler om hvordan mennesket ubevisst skaper et system det kan erkjenne seg selv i. Ideologien reproduseres gjennom såkalte ''ideologiske statsapparater'', som blant annet inkluderer familien, medier, religiøse organisasjoner, utdanningsvesenet og de ideene disse står for. Ideologien har dermed en materiell eksistens. Menneskets identitet, og dermed menneskenes praksis, opparbeides ved at individene ser seg selv og sine samfunnsmessige roller i materielle ideologiers speilbilde.