Redigerer Lothar I av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Tidlig liv og styre ===
[[Fil:Lothaire 1er denier 840 855.jpg|thumb|left|''[[Denarius]]'' preget av Lothar I, fra 840–855]]
Lothar ble født i 795 som eldste sønn av Ludvig den fromme og hans hustru Emengarde av Hebsbaye. Hans far var sønn av Karl den store. Hans far hadde fått tilnavnet «den fromme» ettersom han var en nidkjær tilhenger av moral og orden. I utgangspunktet hadde han forventet, etter frankernes lover, å ende opp med en del av det frankiske riket, men grunnet heldige omstendigheter hadde han fått hele det enorme riket som faren Karl den store hadde samlet. I tillegg ble han den andre [[Tysk-romersk keiser|tysk-romerske keiser]], men et år etter han overtok tronen begynte han å kalle seg «keiser Augustus». I hans hode hadde de ulike rikene som var under hans kontroll allerede blitt slått sammen til ett.<ref name="Bauer_428">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 428</ref>

Lite er kjent av Lothars tidligste år, som antagelig ble tilbrakt ved hoffet til hans bestefar Karl den store. I 814 døde bestefaren og hans far overtok det enorme riket. Året etter ble Lother, nå voksen, sendt for å styre Bayern på vegne av sin far.<ref name="Britannica"/> I 817 var Ludvig den fromme i en ulykke da galleriet fra katedralen til palasset i [[Aachen]] raste sammen. Mange ble drept og Ludvig selv hadde så vidt overlevd. Følelsen av døden fikk han til å planlegge sin etterfølgelse og tre måneder senere sendt han ut en keiserlig forordning, ''[[Ordinatio Imperii]]'',<ref name="Duckett">Duckett, Eleanor (1962): ''Carolingian Portraits''. University of Michigan Press. s. 26, 34.</ref> som la fram planene for en ryddig etterfølgelse.<ref name="Goldberg">Goldberg, Eric Joseph (2006): [https://books.google.no/books?id=oyiTg0wgl58C&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Ordinatio+Imperii&source=bl&ots=V8suom3Er8&sig=xd19U2DE6x03nE7-ilJegq8xeuo&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwixrcnv3bXaAhVkJ5oKHVBTDyU4ChDoATAAegQIABAu#v=onepage&q=Ordinatio%20Imperii&f=false ''Struggle for Empire: Kingship and Conflict Under Louis the German, 817-876''], Cornell University Press, s. 31</ref> I 815 hadde han allerede gitt sine sønner andel i regjeringen, men uten kongelige titler: Lothar til Bayern og Pipin til Aquitaine. Nå fortsatte han med å dele riket blant sine tre sønner:

* Lothar ble utropt til og kronet som samkeiser i Aachen. Han ble gitt løfter om arve det meste av de frankiske besittelsene (med unntak av det som nevnes under), og ville bli overherre av sine brødre og søskenbarn.
* Pipin ble utropt som konge av Aquitaine, hans besittelser omfattet [[Gascogne]], grenseormådene rundt Toulouse, og områdene/fylkene Carcassonne, Autun, Avallon og Nevers.
* [[Ludvig den tyske|Ludvig]], den yngste sønnen, ble utropt som konge av Bayern og de omliggende grenseområdene.

[[Fil:Monvoisin - Lothair of France.jpg|thumb|Fiktivt portrett av Lothar som ung konge av Italia, maleri av Raymond Monvoisin, 1838.]]
I denne planen ble det fastslått at om en av de underordnet kongene døde ville han bli etterfulgt av sine sønner. Om han døde barnløs ville Lothar arve hans kongerike. Om Lothar døde uten sønner ville en av hans brødre bli valgt av «folket» til erstatte ham. Framfor alt ville riket ikke bli delt: keiseren ville herske enerådende over de underordnet kongene. Lothar var 22 år da denne bestemmelsen kom, broren Pipin var 20 og den yngste, Ludvig, var 13 år. I tillegg fikk deres fetter, Bernard av Italia, en andel av arven. ''Ordinatio Imperii'' etterlot Bernard med en usikker og underordnet posisjon som konge av Italia, men underlagt som vasall av Lothar. Han begynte å konspirere for å erklære sin uavhengighet, men det lekket til Ludvig den fromme. Umiddelbart ledet han sin hær mot Italia, truet av dette møtte Bernard sin onkel i [[Chalon-sur-Saône|Chalon]] og overga. Kongen lot ham frakte til Aachen hvor han ble stilt for en domstol som dømte ham til døden for forræderi. Ludvig endret dommen til at han ble blindet ved at øynene hans ble stukket ut. Det ble pliktskyldig utført, men Bernard døde to dager senere i store smerter. Lothar overtok Bernards kongerike i Italia.<ref>Bury, John B.; Dalen, Paul, red. (2011): [https://books.google.no/books?id=9lHeh36S8ooC&pg=PT904&dq=Bernard+of+Italy&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Bernard%20of%20Italy&f=false "Revolt of Bernard of Italy"], The Cambridge Medieval History Series volumes 1-5, Plantagenet Publishing</ref>

I 821 giftet Lothar seg med Ermengarde (død 851), datter av grev Hugo av Tours.<ref>Riche, Pierre (1993): ''The Carolingians:A Family who forged Europe'', overs. Michael Idomir Allen, University of Pennsylvania Press, s. 149.</ref> De fikk åtte barn sammen, hvor den eldste var [[Ludvig II av Det tysk-romerske rike|Ludvig II]] (ca. 825–875), tysk-romersk keiser.

Som sin far kronet Ludvig den fromme sine sønner. Lother ble kronet som medkeiser av sin far i Aachen og som konge av Italia. På samme tid ble Pipin kronet som konge av Aquitaine og Ludvig av Bayern.<ref name="Duckett"/> De styrte mindre som konger og mer som guvernører. Ludvig den fromme hadde den helthetlige styret av det store riket.<ref name="Bauer_428"/> Problemet var at Ludvig den fromme så på sine sønner som sine undersåtter, men hans sønner vurderte sin adskilte riker som deres egne. I 829 kolliderte disse motstridende vurderingene og sendte hele riket ut i innbyrdeskrig.<ref name="Bauer_428"/> I 822 overtok Lothar regjeringen av Italia, og den 5. april 823 i påsken ble kronet som keiser igjen av [[pave Paschalis I]], denne gangen i Roma. I november 824 kunngjorde Lothar en vedtekt, ''[[Constitutio Romana]]'', angående forholdet mellom paven og keiseren som reserverte den øverste makt til den sekulære fyrsten, og utstedte deretter en rekke bestemmelser for god regjering av Italia. Det har vært en del diskusjon blant moderne historikere om Constitutio egentlig var et «dødt brev» uten praktisk virkning, eller markerte et stadium på veien for keiserlig dominans av pavedømmet.<ref>Costambeys, Marios (2007): ''Power and Patronage in Early Medieval Italy'', Cambridge, s. 342–343.</ref>

Da Lothar kom tilbake til sin fars hoff oppdaget han at farens nye hustru, [[Judith av Bayern]], hadde overtalt hans far til også å inkludere hennes unge sønn [[Karl den skallede|Karl]], som ble født i 823. Dette opplegget ble gjort offisielt i 829.<ref name="Britannica"/> Kong  Ludvig den fromme hadde et ømt hjerte for sin yngste sønn Karl. Også i 829 besluttet han at den seks år gamle gutten skulle få sitt eget kongerike og valgte Alemannia, det gamle området til den germanske stammen [[alamannerne]]. Dette sørtyske området var sentrert ved [[Bodensjøen]], og omfattet blant annet [[Hochrhein]] («Høyrhinen»), [[Schwarzwald]], og [[Alsace]]. Problemet var at dette området var en del av Lothars rike, og da kong Ludvig ga det til sin yngste sønn, reduserte han Lothars rike Som keiser kunne han gjøre med sitt rike som han selv bestemte, men Lothar var rasende over fiendtlig overtagelse av deler av ''hans'' kongerike.<ref name="Bauer_429">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 429</ref>