Redigerer Londinium (avsnitt)

== Utvikling ==

=== 100-tallet ===

[[Fil:LondonStone.jpg|thumb|[[London Stone]] i [[Cannon Street]] skal ha vært punktet romerne målte alle avstander i Britannia fra.]]
Byen dekket først et lite område i dagens [[City of London]]. [[Roach Smith]] anslo i det [[19. århundre]] at den strakk seg omtrent fra [[Tower of London]] til [[Ludgate]], omtrent halvannen kilometer, og fra [[London Wall|bymuren]] til Themsen, noe i underkant av en kilometer.

Arkeologer har funnet [[artefakt]]er som var importert fra mange steder i [[Romerriket]], hvilket antyder at Londinium raskt ble et handelssenter.

Omkring år [[60]] ble byen angrepet av [[ikenere|ikenerne]], ledet av dronning [[Boadicea]]. Byen ble brent ned. Den rødlige asken danner et distinkt [[stratigrafi (arkeologi)|lag]] under City, og man har i dette funnet spor etter et militært område som kan ha vært det romerske hovedkvarteret under opprøret.

[[Tacitus]] forteller at romerne svarte på opprøret med å slakte ned så mange som 80&nbsp;000 briter. Ifølge gamle legender skjedde dette ved [[King's Cross]], tidligere kjent som ''Battle Bridge''. Boadicea skal ha begått selvmord ved å ta gift, og legenden forteller også at hun ble gravlagt der plattformene på [[King's Cross stasjon]] nå ligger.

Byen ble raskt bygget opp igjen som en planlagt romersk by, og etter omkring ti år hadde den kommet seg igjen etter katastrofen. Londinium ekspanderte raskt i den siste delen av århundret, og ble raskt den største byen i Romersk Britannia. Innen slutten av århundret hadde den tatt over for [[Colchester, England|Colchester]] som provinshovedstad.

=== 100- og 200-tallet ===

Londinium var på høyden [[100-tallet|100-]] og [[200-tallet]]. Keiser [[Hadrian]] besøkte byen i [[122]]. Flere store offentlige bygninger ble reist på den tiden, antagelig som følge av hans besøk. Det ser ut til at en betydelig del av byen ble ødelagt av brann like etter, ettersom det er funnet store mengder brent materiale fra perioden. Klassiske forfattere nevner ikke noen slik brann, og man er derfor ikke kjent med hva som skjedde.

Også etter denne brannen ble byen gjenoppbygget, og innen [[140]] hadde den sitt høyeste befolkningstall i perioden, mellom 45 og 60&nbsp;000. Londinium fikk den største [[basilika]]en nord for [[Alpene]], et guvernørpalass, templer, badehus og et stort fort.

Utgravninger i [[1980-årene]] blottla et stort romersk portkompleks nær dagens [[London Bridge]] og på den andre siden av elven i [[Southwark]]. Dette bekrefter at byen var et handelssentrum.

I andre halvdel av 200-tallet ser det ut til at det var en nedgang i størrelse og befolkningstall. Det er ikke kjent hva årsaken er, men det var [[pest]]epidemier på kontinentet i [[165]] og [[190]], og dette kan være årsaken. En annen forklaring kan være at Hadrians beslutning om å ikke ytterligere utvide imperiet førte til økonomisk nedgang.

==== Bymuren ====
[[Fil:London wall statue.jpg|thumb|Statue av Trajan foran en del av bymuren.]]
Bymuren [[London Wall]] ble reist mellom [[190]] og [[225]] som en forsvarsmur på landsiden av byen. Ved siden av [[Hadrians mur]] og veinettverket var den et av de største byggeprosjektene i provinsen. Den var omkring tre kilometer lang, seks meter høy og 2,5 meter tykk.

Selv om den utløsende årsaken til at muren ble reist ikke er kjent, kan den være knyttet til skottenes invasjon av det nordlige Britannia i 180-årene. Alternativt kan den være knyttet til den politiske krisen i 190-årene da [[Septimius Severus]], som var guvernør i Britannia, og [[Clodius Albinus]] begge fremmet seg selv om etterfølgere til keiseren. Muren ble da i så fall påbegynt av Albinus, som måtte beskytte sin hovedstad. Severus gikk seirende ut av striden i [[197]].

Sikkerheten bymuren gav stimulerte til økonomisk vekst, og det samme gjorde Severus' erobringer i begynnelsen av det 3. århundre. Arkeologiske funn viser at det var ny konstruksjonsvirksomhet i perioden.

Omkring år [[200]] gjennomførte Severus en betydelig reform i provinsen. Han delte den i [[Britannia Superior]] og [[Britannia Inferior]]. Londinium ble hovedstad i øvre Britannia og [[Eboracum]] (York) i nedre.<ref>Merk at ''øvre'' og ''nedre'' Britannia refererer ikke til posisjonen på et nord-sør-orientert kart</ref>

Muren ble stående i 1600 år, og definerte Londons grenser i flere århundrer. City of Londons grenser følger stort sett muren.

I andre halvdel av 200-tallet ble byen raidet flere ganger fra elvesiden av [[saksere|saksiske]] sjørøvere. Dette førte til at man fra omkring [[255]] begynte konstruksjonen av en mur mot Themsen.

==== Carausiusopprøret ====

{{Utdypende artikkel|Carausiusopprøret}}

[[Fil:Antoninianus Carausius leg4-RIC 0069v.jpg|thumb|Mynt slått i London av Carausius.]]
I [[286]] gjorde usurpatoren [[Carausius]] opprør mot Roma og erklærte seg som keiser av Britannia. Han styrte i syv år, inntil han ble myrdet av sin skattmester [[Allectus]] som tok over.

I [[296]] invaderte [[Constantius Chlorus]] Britannia for å ta provinsen tilbake. Allectus hadde leid inn [[Frankerriket|frankiske]] soldater, som begynte å plyndre Londinium. De ble stoppet da en romersk flåtestyrke seilte opp Themsen. Ifølge forfatteren [[Eumenius]] forsøkte leiesoldatene å flykte, men de romerske soldatene drepte dem.

=== 300-tallet ===
[[Fil:London wall bastion.jpg|thumb|Bastion i bymuren]]
Begynnelsen av [[300-tallet]] ser ut til å ha vært en fremgangsrik tid for Britannia. [[Romersk villa|Villaene]] rundt Londinium blomstret, og byen fikk sin første [[London bispedømme|biskop]] innen [[314]].

Innen midten av århundret hadde situasjonen endret seg. Barbarinvasjoner ble hyppigere, og fra [[340]] angrep piktere og skotter. I [[360]] sendte [[Julian apostaten]] en stor styrke får å sikre regionen. I London styrket man forsvarsverkene, blant annet ved å bygge minst tyve [[bastion]]er i bymuren.

I [[367]] kom [[den store konspirasjonen]], en stor piktisk, skotsk og saksisk invasjon. Grev [[Flavius Theodosius|Theodosius]] ble sendt for å gjenopprette kontroll, og valgte Londinium som sin base.

Omkring [[368]] ble byen omdøpt til Augusta. Noe senere ble Britannia delt igjen, og byen ble hovedstad for [[Maxima Caesariensis]].

Problemene i imperiet fortsatte, og i [[382]] gjorde tropper i Britannia opprør og valgte sin egen keiser, [[Magnus Maximus]]. Han samlet alle de styrker han kunne i Britannia og krysset [[Den engelske kanal|kanalen]]. Usurpatoren lyktes i å ta kontroll over den vestlige delen av imperiet før han ble slått av [[Theodosius I]] i [[388]]. På grunn av dette var det svært få romerske soldater igjen i Britannia.

Innen slutten av århundret var mange byer i Britannia inne i en nedgangsperiode. Mange av Londiniums offentlige bygninger hadde begynt å forfalle.