Redigerer Lommedalen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Lommedalen.jpg|thumb|upright=1.5|Utsikt innover i Lommedalen fra Helsetåsen. Nesten midt i bildet [[Lommedalen kirke]], til venstre for denne [[Mølladammen ungdomsskole]] og nede til høyre [[Lesterud barneskole]]. Øverst til venstre Krydsby alpinanlegg.]]
Lommedalen var opprinnelig et gårds- og jordbrukssamfunn. Sogneprest Neumann skriver i ''Budstikken'' i 1818: ''«En isoleret bygd, henhørende til vestre Bærum, gaar fra Krokskogen av nedover til Bærums jernverk og kaldes Lommedalen. Den trænger seg paa begge sidenr av en elv, fra hvilket Bærumsverket faar sit vand, langs med fjeldsiderne i en smal strækning av 1/2 mil og beboes av driftige bønder, hvis flid naturen skylder at dens forrige raahet er forsvunden, og at den nu aapenbarer seg i blidere former».''<ref>''Lommedalen, en bygd i bygda'', s 44</ref>

=== Forholdet til distriktene ===
Dalen var knyttet sammen med [[Hole]] og [[Ringerike]] via Gamleveien skapt av trekulltrafikken fra Lommedalen.<ref name="ReferenceA">''Lommedalen – en bygd i bygda'', s 8</ref> Ringerikinger og hadelendinger hadde i tidligere tider (inntil omtrent midt på 1800-tallet) tre hovedårer inn til [[Christiania]]. H. O. Christophersen skriver om alternativet over Lommedalen: ''«Den mest sagnomsuste av disse gamle ferdselsveier er den gamle kløvvei fra Lommedal til Sundvollen (Kroksund) Den er et kulturminne av rang».''<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=På gamle veier og nye stier i Oslomarka|etternavn=Christophersen|fornavn=H. O.|utgiver=Andresen & Butenschøn|år=2010|isbn=978-82-7981-064-3|utgivelsessted=Oslo|side=31-32|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Magnus Lagabøte]] benyttet veien allerede i 1276, og en utfyllende beskrivelse av denne tidligere trasé ble gitt av biskop [[Jens Nilssøn]], i referat fra hans ferd til hest 2. september 1594. På den tid krysset vei Lomma fra vest til øst ved Lummebro ved Kirkeby.<ref name=":0" />

Gamleveien ble i 1791 opphøyet til [[kongevei]] til [[Bergen]].<ref name="ReferenceA"/> Veien var hovedferdselsåre mellom Ringerike og Christiania frem til 1858 da veien over [[Sollihøgda]] ble anlagt.<ref name=":0" /> Traseen ble da lagt om noe. I 1922 ble busselskapet Lommedalsbussen opprettet etter initiativ fra Lommedalens vel.<ref>''Lommedalen – en bygd i bygda'', s 56</ref> Det var da lettere å komme seg til Lommedalen med tog fra Oslo til [[Sandvika]] og bussforbindelse derfra.

Lommedølinger reiste tidligere også til Oslo for å drive handel.<ref name="Lommedær'n 1984">''Gammalt frå Lommedær'n'', Egill Bø, Novus forlag 1984, s 18</ref> I 1912 brukte en tjenestegutt med hest og slede på By gård tre kvarter fra By (i Lommedalen) til Hospitalet i Oslo, og da var det 15&nbsp;cm snø over Steinskogen.<ref>''Gammalt frå Lommedær'n'', s 28</ref> Lommedølinger var imidlertid regelmessig innom hovedstaden før etablering av busselskapet. Det var ikke uvanlig at pikene gikk barbent til Oslo for å bedrive handel. Marsjen gikk til sentrum, men pikene tok skoene på ved Frogner kirke, for det ble dårlig med salg for den barbente.<ref name="Lommedær'n 1984"/> På våren solgte pikene liljekonvall de hadde plukket og på høsten gikk de med 25 liters-spann med bær til byen.<ref>''Gammalt frå Lommedær'n'', s 18</ref>

=== Lommedalen og den store nordiske krig ===
Representanter fra Lommedalen spilte en liten, men viktig rolle, under [[den store nordiske krig]]. Svenskene var på vei over [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] i ferd med å overta Europa, da [[Kari Hiran]] narret de blågule til å tro at nordmennene var på vei med 1.000 mann i forsterkninger. Med frykt for den møtende armeen trakk svenskene seg tilbake. Hiran har i dag fått utpekt «Benteplassen» på Krokskogen til sin ære. «Benteplassen» har sitt navn fra Hirans mann, Bent Aslesen Finne. Til minne om Hirans mann, Bent Aslesen Finne, og Hiran selv, går barneskoleelever fra naturskolen [[Lommedalen skole]], årlige nattevandringer over Krokskogen. Midtveis er det stopp ved «Benteplassen» der man minnes dette viktige krigshistoriske minnet.

=== Lommedalen under andre verdenskrig ===
Lommedalen var under annen verdenskrig representert med Lommedalstroppen i [[Milorg]]s<ref>''Lommedalen - en bygd i bygda'', utgitt av kulturutvalget i Bærum 1976, s 74-75</ref> gruppe 13313, med operasjonsområde Lommedalen og omegn. Særlig kan Erik Bye (f 15. juli 1918) nevnes for sin innsats som lagleder, troppsassistent og sabotasjeinstruktør. Bye ble skutt på [[Akershus festning]] 9. februar 1945.<ref>[http://www.specialforcesroh.com/browse.php?mode=viewiroll&rollid=15255 specialforcesroh.com]</ref> Det finnes minnesmerker over Lommedalstroppens innsats i både Trulsrudmarka (mot Rognlia) og bakom Jordbærhaugen mot Småvann. Restene av Trygve Bagåsen og Eivind Ulveruds våpenlager fra 1944, kan fortsatt skimtes på en berghylle under Åmotkollene. Lageret ble aldri funnet av tyskerne.<ref>[http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=7b91d97f-3b61-4da1-bb79-b16e325fbcd2 geocaching.com]</ref> Boka ''Milorg 13313 - Gruppens historie og opplevelser'' ble utgitt i 1948 i et begrenset opplag med kun 250 nummererte eksemplarer. Boken er skrevet av gruppesjef Jens Wulfsberg og Per O. Andresen og er på 142 sider.<ref>[http://milorg13313.blogspot.com/ Milorg&nbsp;&ndash;13313&nbsp;&ndash; Gruppens historie og opplevelser&nbsp;&ndash; 1948]</ref>

=== Lommedalen i moderne tid ===
[[Carsten O. Five]] har uttalt om dagens tilstand i dalen: «Lommedalen er Norges svar på Toscana.»<ref>«min timeplan»-spalten i Verdens Gang 2. juni 2004</ref>

I løpet av [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] var det betydelig boligbygging, og det kom en strøm av innflyttere som arbeidet utenfor dalen, noen med akademisk utdanning som bidro ytterligere til at dalens «forrige raahet» forsvandt. Dessverre medførte innflyttingen også at «dialekten i dalen tok bussen til byen», altså en økende utvanning av dalens egenartede dialekt.<ref>Finn-Erik Vinje: Restene av den gamle Lommedalsdialekten, i ''Lommedalen – en bygd i bygda''</ref>

Til tross for betydelig utbygging gjennom det første tiåret av 2000-årene (Trulsrudmarka og Bjerkefeltet), er fortsatt den innerste delen av Lommedalen relativt uberørt. Øst i dalen finner man vannet [[Burudvann]] som blir brukt som turmål, som badevann om sommeren og til pilking om vinteren. Skiløypene er populære med gode forhold og lang vintersesong.

[[Lommedalen kirke]] er en rektangulær, særpreget betongkirke fra [[1995]] med 700 sitteplasser. Kirken har ikke opphøyet prekestol.