Redigerer Lom (Bulgaria) (avsnitt)

== Historie ==
Byen ble grunnlagt av [[trakerne]] og var kjent som Artanes på [[Herodot]]s tid. I år 29 bygget romerne et [[castrum]] og en skysstasjon de kalte Almus, formentlig etter elvens navn på samme tid. Byen Alums lå langs [[romersk vei|den romerske veien]] som gikk langs Donau. Byggingen av det vestlige avsnittet av Donauveien ble påbegynt allerede under [[Tiberius]]. I det første tiårene av det andre århundret hørte Almus til forvaltningsområdet under den antikke romerske byen [[Ratiaria]]. Denne tilhørte igjen provinsen [[Moesia superior]]. Provinsen Moesia superior ble i 271 oppdelt i Dakia ripiensis og Dacia mediterranea.

Navnet Lom går tilbake til det første bulgarske riket under [[Khan Tervel]] (regjeringstid [[700]]-[[721]]). Bosettingens navn ble antakelig gitt av slaverne som bodde der på den tiden. I det andre bulgarske riket utviklet Lom seg ytterligere. Ved oppdelingen av det bulgarske riket 1356 under [[tsar Ivan Aleksander]] ([[Schischmaniden]] (tysk Stratsimir) regjeringstid [[1331]]–[[1371]]) falt Lom til [[kongeriket Vidin]] (Видинското царство), som ble styrt av hans sønn Ivan Strazimir (Иван Срацимир).

Fra [[middelalderen]] finnes ingen bevis for byens eksistens.

Sannsynligvis grunnla tyrkerne ([[Kara Mustafa]] og Murad Bey) en by her i [[1695]]. Dette var etter den andre tyrkiske beleiringen av [[Wien]] i [[1683]] som foregikk under ledelse av [[storvesir]] Kara Mustafa. Deler av de beseirete osmanske troppene kom til Lom med flåter på Donau. Navnet Lom ''Palanka'' forekommer første gang i [[1704]]. Palanka betydde en bosetting av middels betydning (større enn en landsby, men mindre enn en by, i dag forekommer tilføyelsen for eksempel i [[Bačka Palanka]]). I en kort periode het byen også Lomtrad.

Under [[Det osmanske riket]] vokste byen, men sto alltid i skyggen av de nærliggende donaubyene [[Vidin]], [[Nikopol]] og [[Silistra]]. I [[1798]] led Lom under angrepene av brigantbander (røverbander) som besto av rømte tyrkiske soldater fra [[Kardschali]].

Med den økende skipstrafikken fra [[1830]] økte også den næringsmessige betydningen av havnebyen Lom. Et stort oppsving fulgte etter fullføringen av veien mellom Lom og Sofia. Havnen økte da til den viktigste eksporthavn i handelen med Wien. Handelsforbindelsene med Wien preget også byens arkitektur. I 1837 la det østerrikske dampskipet Arpad til kai i Lom, på sin vei til [[Galați]]. I løpet av årene som fulgte ble det bygget kai og åpnet et [[k.u.k.]] donaudampskipsselskap. Lom (Palanka) havn utviklet seg til et transport- og handelssentrum. Det var også av stor betydning for varetransporten til byene [[Berkovitsa]] (Берковица), [[Pleven]] (Плевен), [[Tarnovo]] (Търново) og [[Gabrovo]] (Габрово).

I [[1869]] fantes i byen ca. 120 forretninger, 148 handelskontorer, 175 kremmerlader, 34 kafeer, 6 hoteller og to møller. Byen var bygget omkring den gamle festningen med sine tre porter: Sofiaporten, Vidinporten og Belogradsjikporten. Kjøpmennene i Lom stilte ut varene sine på alle store messer og de åpnet handelskontorer i England, [[București]], [[Braila]] og [[Odessa]]. I [[1880]] hadde byen 7 500 innbyggere. 

Tollinntektene beløp seg i [[1886]] til 920 000 leva innførselstoll og 4 800 leva utførselstoll, så vel som 15 000 leva i skatt. Dermed hadde byen de største skatte- og tollinntektene i Bulgaria, nest etter [[Varna]].

Lom er stolt over byens deltakelse i [[den bulgarske renessansen]]. Innenfor rammene av denne rennesansen ble det i [[1856]] grunnlagt et bibliotek ([[tsjitalisjte]] ([[bulgarsk]]: читалище)), og i 1858 landets første kvinneforening (Добродетелно женско дружество). Like etter befrielsen fra den tyrkiske okkupasjonen i [[1878]] ble det åpnet et gymnas i byen.

Etter det osmanske nederlaget i den russisk-tyrkiske krigen fra [[1877]] til [[1878]] bosatte de tyrkiske troppene seg i områdene omkring Lom.

I 1894 åpnet tsjekkerne Malotin og Hosman et bryggeri på stedet, som eksisterer fremdeles (Ломско пиво). I den samme perioden ble det startet en tobaksfabrikk og en keramikkfabrikk i byen.

Sveitseren Lui Aier grunnla i [[1897]] Loms første turnforening.

Velstående familier oppførte på begynnelsen av nittenhundretallet sine hus i østerriksk, italiensk og tysk sen [[secessjon]], også kalt wienersecession. Særlig er dette tydelig i byens hovedgate med bygninger oppført mellom [[1915]] og [[1935]].