Redigerer Lofthusopprøret (avsnitt)

==Kristian Lofthus klager til kongen ==
[[Fil:Brigg 1756.jpg|mini|En [[brigg]] malt i 1756. Det var en slik skute Kristian Lofthus var kaptein på.]]
[[Kristian Lofthus]] (født [[1750]]) var en suksessrik bonde fra [[Vestre Moland]] som i tillegg til å drive jord- og skogbruk, mot slutten av 1770-årene også bygde skip. På begynnelsen av 1780-årene var han kaptein på skip som blant annet gikk til [[England]]. Lofhus' utvidelse av sin virksomhet til å gjelde utenfor landbruket, gjorde at han kom i konflikt med handelsprivilegiene i Arendal. Det ble tatt ut tiltale mot ham, der han sto anklaget for å ha drevet ulovlig handel. Lofthus selv mente privilegiene var urettferdige, og at borgere og embetsmenn drev maktmisbruk ovenfor allmuen. Han fikk støtte for dette i store lag av befolkningen, men tapte rettssaken og ble dømt til store bøter. Gården ble solgt på tvangsauksjon, men Lofthus' svigerfar kjøpte den, og lot Lofthus drive gården videre.<ref>Alnæs, 1997. Side 483-496</ref>

Allerede i 1784 reiste det utsendinger fra [[Nissedal]] og [[Fyresdal]] til København. Utsendingene ba om å få nedsatt en kommisjon for å undersøke «de Fornærmelser, som dem i deres Handel med Arendal af Kjøbmændene tilføres.»<ref>Koht, 1926. Side 316</ref> Høsten 1785 reiste folk fra bygdene i nedre [[Telemark]] til København, og klaget på skriveren og lensmennene. Som svar ble det 30. september 1785 sendt ut en forordning, som skjerpet et gammelt forbud mot klageferder som ikke var godkjent av embetsverket. Hans Kålstad dro likevel i 1786, på en ny reise til København. Med seg hadde han en klage underskrevet av 33 bønder i fire [[prestegjeld]]. Han trosset samtidig en trussel fra amtmannen  om hard straff for å reise til København.

Våren 1786 begynte man også å snakke om at man ville klage til kongen i flere bygder i Nedenes. Kristian Lofthus bestemte seg for selv å klage. Det er usikkert om, eller hvor mye, han hadde snakket med andre om dette, men 8. juni 1786 møtte han opp hos [[Frederik VI av Danmark og Norge|Kronprins Frederik]] med en klage som kun bar hans egen underskrift. I klagen beskyldte han futene Dahl og Scythe i Nedenes for å ha lagt på skatter uten at dette var godkjent av kongen. Videre anklaget han borgerne i Arendal for å gi bøndene dyre og unyttige varer i bytte mot det bøndene hadde å selge, og at de samtidig kjøpte disse varene tilbake for en mye lavere takst når bøndene måtte kjøpe korn. Resultatet ble at bøndene ble fanget i gjeld.

Kristian Lofthus var ikke klar over at denne måten å klage på var ulovlig, for klageren måtte først gå gjennom stiftsamtmannen. Men Lofthus mente at slik kom den aldri fram til kongen. Kronprins Fredrik meddelte han ikke kunne behandle en klage fra bare én person, så Lofthus måtte vise at allmuen sto bak ham. Starten på Lofthus' virke som folkeagitator kom derfor direkte fra kongen.<ref>Koht, 1926. Side 316-317</ref>

Etter møtet med kronprinsen mente Kristian Lofthus at han hadde fått et mandat av kongen til å samle klager fra allmuen. Forordningen som forbød slik virksomhet gjaldt derfor ikke for ham, fortalte han folk. Det er trolig at folk trodde Lofthus opererte som et slags sendebud fra kongen, og at dette gav moment til den videre utviklingen og Lofthus' gjennomslagskraft. Dette var sannsynligvis ikke kronprinsens intensjon da han relativt vennlig tok imot Lofthus og ga ham det Lofthus oppfattet som et kongelig mandat, men heller et resultat av en ung og uerfaren kronprins som ikke så rekkevidden av det han sa.<ref name="ennullåtte">Fiskaa, 2012. Side 108</ref>

Allerede i slutten av juni 1786 var Kristian Lofthus i gang med å høre klagemål fra bønder. 17. juni fikk han samlet 49 bønder fra Nedenes, Berkenes og Høvåg på en gård i Berkenes. Disse skrev under på et brev der de klaget på det som før hadde blitt løftet fram. Det gjaldt skattenivået på gårder og sager, og måten arendals-borgerne behandlet bøndene på. I tillegg ble sorenskriveren anklaget for sin «overdrevne Begiærlighed». Brevet er helt klart skrevet av Lofthus, og det er gjort en merknad om at bøndene fra Høvåg ikke hadde noe med byen å gjøre, og derfor ikke sto bak klagen på byborgerne. Omtrent på samme tid underskrev 39 bønder fra Berkenes, Høvåg, Vestre Moland og Landvig, alle bygder under futen i Nedenes, i tillegg til bønder fra Iveland og Veggusdal, et tilsvarende klagebrev. Brevet er ikke datert, men bøndene var samlet på nabogården til Kristian Lofthus, en søndag det var kirkegang. Brevet har et påskrift fra Lofthus, der han ber bøndene om å ta med seg skattebøker og annet som kunne bekrefte klagene. Den 3. juli underskrev flere enn 30 bønder i Lofthus' hjembygd, Vestre Moland, klagebrev mot futen Scythe.<ref>Koht, 1926. Side 317-318</ref>

Alle disse underskriftene ble samlet inn vest i [[amt]]et. Lofthus hadde bedt Peder Jåmmås fra Froland til å samle klager i bygdene i øst, som også lå nærmest Arendal. Jåmmås fikk hjelp av en [[prokurator]] til å sette opp et klageskriv, og begynte 1. juli å samle underskrifter. Han fikk bare seks underskrifter før futen kom, og krevde at han avsluttet agitasjonen.<ref>Koht, 1926. Side 318-319</ref>

13. juli var Lofthus tilbake i København. Med seg hadde han de tre klagebrevene han selv hadde samlet inn. I tillegg hadde han med seg et brev der han ba om løyve til å samle klager uten trussel om arrestasjon, «saalænge denne Sag undersøges». Kronprinsen bad om bevis for påstandene som ble fremsatt i klagebrevene. Det virker som om prinsen var positiv til Lofthus, og da denne kom tilbake til Norge, så han på seg selv som en meglingsmann med løyve til å samle inn to underskrifter fra hvert sogn. Han brukte reisepasset sitt som et slags bevis på at han kunne reise fritt omkring for å gjøre dette arbeidet.<ref>Koht, 1926. Side 319</ref><ref name="femnullseks">Alnæs, 1997. Side 506</ref> Det fantes ikke noe løyve om å samle inn underskrifter, og Lofthus holdt seg heller ikke til to fra hvert sogn, men samlet inn så mange han klarte. Tanken hans om dette løyvet ble likevel viktig i hans videre arbeid.

Lofthus fortsatte i høyt tempo, og fikk nå også med seg flere medhjelpere. Med hjelp fra disse hadde han 7. august klar to brev som skulle sendes til kongen. Det ene brevet hadde 143 underskrifter mens det andre hadde 329. Underskriverne kom fra 13 kirkesogn, og bad om at det skulle nedsettes en kommisjon som skulle granske «Fogdernes, Sorenskrivernes og Borgernes ubillige Behandling». Brevene ble sendt neste dag.<ref name="femnullseks"/><ref name="tretonull">Koht, 1926. Side 320</ref>

Selv om klagebrevene var sendt, sluttet ikke Lofthus med sin aktivitet. I løpet av august og september dro han rundt i bygdene, og samlet underskrifter til nye klagebrev. Som kompensasjon for arbeidet, bidro bøndene med arbeidskraft til Lofthus' gård. Lofthus planla også å dra til København sammen med representanter fra alle bygdene i hele amtet. I september ble det avholdt et planleggingsmøte for reisen. I den samme periode begynte også øvrighetspersonene i området å gjøre tiltak for å motvirke Lofthus' virksomhet. De som ledet an i dette arbeidet, var futen Dahl og prokurator og [[lensmann]] i [[Øyestad]], Aanon Salvesen. Disse forsøkte å kalle inn bønder til avhør, for å finne ut mer om Lofthus' virksomhet, men bøndene nektet å møte opp eller sa ingenting.<ref name="ennullåtte"/><ref>Koht, 1926. Side 320-321</ref> Dahl mente at Lofthus «ikke alleene flakke omkring», men at han ba inn til møter for å samle allmuen.<ref>Fiskaa, 2012. Side 106</ref> Både for bønder og embetsmenn fremsto nå Kristian Lofthus som en leder for en større sak.<ref name="femnullsju">Alnæs, 1997. Side 507</ref> Resultatet ble at man forsøkte å finne noe ulovlig ved hans virksomhet, slik at konflikten ble skjerpet.