Redigerer Lofotjolle (avsnitt)

== Kjennetegn og byggemetode ==
[[Fil:Havnen, Svolvær, Nordlands amt - fo30141512150003.jpg|miniatyr|Lofotjolle nederst til høyre, ved siden av skøyte ca 1900. Vrikkehull i akterspeilet.]]
Lofotjollene er meget brede, omtrent halvparten av lengden for de minste. Mest karakterisk er det kraftige springet som ses tydelig ved den markerte, høye baugen. Dette kommer som en naturlig følge av at den skulle ha mye bæring og den enkle byggemetoden. Bordgangene er rettest mulig og med sterkt hellende skuteside, løfter bordgangene seg i endene, særlig i baugen. Enkelheten gjorde dem billige å bygge, og med den sjeldne kombinasjon med ønskede egenskaper, ble de meget utbredt.

Akterspeilet er stort og er nesten som en «U» helt ned til kjølen. Akter er det en tofte nær akterspeilet. Det ble ofte også laget et u-formet hull i akterspeilet så jollene kunne vrikkes fram med en åre, noen som også ble brukt på skøytejollene i sør.

Midtspantet er flatt i senter med meget skrå sider. Den flate bunnformen gjør det mulig at kjølen består av en planke/bordgang på innside på samme måte som prammer bygges. Etterpå settes det på en utvendig kjøl som møter forstevnen framme og en utvendig akterstevn utenpå akterspeilet.

Formen på båtene er svært forskjellig fra båtbygger til båtbygger. Antagelig var det også synlige variasjoner fra samme båtbygger, da tilgjengelige materialer og høy utnyttelsesgrad av materialene også var med på å bestemme formen.

På eldre fotografier kan det ses at de gamle kunne ha beter, dvs. tverrbjelke under toftene slik at toftene lå løst; som på større båter. På båter fra Trøndelag, har det vært funnet at kjølbordet er hogd til riktig form, «hogde halser», ikke bare bøyd på plass. Det er usikkert om dette er lokale varianter eller en utvikling til det enklere opp gjennom tidene.