Redigerer Lockheed Starliner (avsnitt)

==Operativ historie ==
L-1649A-prototypen fløy første gang 11. oktober 1956. (Prototyp [N1649] forble hos Lockheed til tidlig 1970-tallet, da den ble solgt til Japan.) Som rutefly begynte de sin karriere 1. juni 1957 med en TWA-rute fra [[New York]] til [[London]] og [[Frankfurt]]. TWA kalte sine L-1649 «Jetstreams» og brukte dem på lange innenriksruter, og fra New York til Europa og videre mot Østen. I juli 1958 hadde TWA 60 flyvninger i uken fra Europa til New York, 30 med  L-1649, inklusive syv nonstop i uken fra Paris, fem fra London, fire fra Frankfurt, to hver fra [[Madrid]], [[Lisboa]] og [[Genève]], en fra [[Zürich]] og en fra [[Roma]]. Tre L-1649 i uken fløy [[Polarrute]]n fra Europa til California, enkelte nonstop.<ref name="Dom3">Breffort, Dominique. Lockheed Constellation: from Excalibur to Starliner Civilian and Military Variants. Histoire and Collecions, 2006. p.117 to p.119</ref>

Boeings 707 erstattet TWAs transatlantiske passasjerfly, L-1649 i oktober 1961, 707 og Convair 880 fra innenriks ruter i desember 1962. Tidlig på 1960-tallet konverterte Lockheed tolv TWA  L1649 til fraktfkly som fraktet last over [[Atlanterhavet]] til 1964 og innenlands frem til 1967.

[[Air France]] kjøpte ti Starliners. De var eneste selskap som markedsførte flyet med sitt opprinnelige navn ("Super Starliner").<ref>Aviation Week 26 August 1957 p45 reports that Air France planned to fly a 1649 from Abbeville to Nice along the coast at 1000 ft altitude, having advertised the times it would appear at each point. The 2500-mile flight was to take just over nine hours.</ref> Transatlantiske flyvninger varte fra august 1957 til september 1960 da 707 overtok. Fra april 1958 fløy Air France L-1649 fra Paris til [[Anchorage]] og [[Tokyo]], men de fikk ikke tillatelse til å fly til vestkysten av USA. Sommeren 1959 fløy de 22 nonstop i uken fra Orly til Idlewild, fire av disse fortsatte til Mexico by; to ukentlige L-1649 fløy fra Orly til [[Montreal]] og [[Chicago Midway]] og tilbake. Den to ganger ukentlige  ORY-ANC-TYO-ruten var planlagt for 30 timer, 45 min, sammenlignet ned 42 timer, 20 min for den raskeste L-1049G via [[India]]  (og 32 timer 00 min for BOAC's Comet fra London til Tokyo via India).
[[Fil:Lockheed L1649A Starliner D-ALAN LH RWY 05.08.61 edited-2.jpg|thumb|right|Lufthansa Starliner tar av fra [[Manchester Airport]] i 1961 til New Yorks Idlewild Airport]]
[[Lufthansa]] var siste selskap til å kjøpe nye Starliner. Deres fire  Starliners ble markedsført som "Super Stars" og fløy transatlantiske ruter. Lufthansas Starliners ble levert nonstop til [[Hamburg]] fra Lockheeds fabrikk i [[Burbank, California|Burbank]]. Sommeren 1959 opererte Lufthansa nonstop til New York fra Frankfurt, Düsseldorf og Orly. Lockheed bygde om to av Lufthansas Starliners til frakt etter at Boeing 707 hadde byttet de ut som transatlantiske passasjerfly i 1960.
LAI (Linee Aeree Italiane) bestilte fire Starliners, men tok ikke levering etter sammenslåing med [[Alitalia]] i oktober 1957. Alitalia hadde akseptert  [[Douglas DC-7|DC-7C]] og var ikke interessert i Starliners. De ble i stedet levert til TWA i 1958. [[Varig]] bestilte to Starliners, men ordren ble byttet ut med to L-1049G.

DC-7C endte opp med salg av flere fly enn Starliner som hadde større rekkevidde enn sin rival, men var dyrere (3 million dollar) og ble tatt i bruk et år senere. Bare 44 Starliners ble bygget, (inklusive prototypen) sammenliknet med 121 DC-7C.

[[Alaska Airlines]] brukte to Starliners for [[Military Air Transport Service|MATS]] operasjoner på 1960-tallet. Andre operatører brukte Starliners til charter. Et mindre antall Starliners ble brukt som fraktfly i [[Alaska]] på 1970-tallet. Tidlig på 1980-tallet opphørte all bruk av Starliners kommersielle flyvninger

Fire Starliners eksisterer fortsatt. Lufthansa setter en i stand til luftdyktig.<ref>[http://conniesurvivors.com/L1649A.htm Lockheed Constellation Survivors - L1649A Starliner]; Petersen, Ralph M. - ''Retrieved 11/5/10''</ref>