Redigerer Liturgisk farge (avsnitt)

==Fargene==
[[Fil:Chasublepurple.jpg|thumb|En [[anglikansk]] prest med fiolett [[stola]] og [[messehagel]] ]]
Hvilke farger som er med i utvalget har en praktisk forklaring. I [[antikken]] brukte man enten [[lin]] eller [[Ull (tekstil)|ull]] til liturgiske drakter, og opprinnelig hadde man to varianter: Bleket og ubleket. De blekede var de mest kostbare, og ble derfor brukt på viktige festdager; dermed ble det tradisjon for hvite drakter på disse dagene. Når man begynte å farge messeklærne var det viktigste fargestoffet [[purpur]], som kunne gi forskjellige farger på tøyet, avhengig av hvor mye av det kostbare fargestoffet man brukte. Det minst fargede ble rosa, deretter kom fiolett, så rød (purpurrød) og til sist sort (egentlig en ekstremt mørk rødfarge). Ved å blande inn saltvann under fargingen fikk man grønt tøy. Senere har man også fått blå messeklær, en farge man ikke kan få ved farging med purpur, og gyllen farge har blitt et alternativ til hvitt.

I middelalderen fikk man en ny tankegang, etter at kunnskapet om purpurfarging hadde gått tapt. Rødt var solens og ildens farge, og derfor egnet for Gud Fader, og dermed for kongen, feltherrer, høyadelige osv. Blått var himmelens farge, og derfor egnet for Guds Sønn, og dermed også for [[Jomfru Maria|Guds Mor]]. Grønt var åkrenes og skogenes farge, det vil si skapelsens farge, og derfor egnet for [[Den hellige ånd]], for apostlene som bærere av Ånden og for biskopene som apostlenes arvtagere. 

Dagens assosiasjoner er noe annerledes; se de enkelte farger nedenfor.

===Sort===
Sort var den mest dyrebare fargen, og ble brukt på enkelte store festdager. En av disse dagene var [[Langfredag]]. Når man etterhvert begynte å knytte sorte messeklær utelukkende til denne dagen ble den knyttet til sorg, og den ble derfor også tillatt ved begravelser og [[rekviemmesse]]r.

===Hvitt===
[[Fil:Confirmation blessing.jpg|thumb|En norsk [[konfirmasjon]]. Presten bærer hvit stola og messehagel.]]
Hvitt er lysets og renhetens farge. Som lysets farge skiller en liturgisk ikke mellom hvitt og gyllent (gult). Det er fargen for de store fester, f.eks. jul og påske. Hvite messeklær brukes derfor fremst på viktige Kristusfester og på Mariafester. 

===Rødt===
Rødt er ildens og blodets farge, og er derfor knyttet til martyrfester (f.eks. 2. juledag som er [[Andre juledag|Stefanusdagen]]) og [[pinse]] (Den hellige Ånd kom i form av ildtunger over apostlene).

===Fiolett===
Fiolett er fargen for det første tegn av dag på den sorte nattehimmelen. Det er varselfargen og forberedelsesfargen, og har dermed blitt botens farge, og er knyttet til [[faste]]- og [[advent]]stiden, og til andre botshandlinger. 

===Grønt===
[[Fil:Youth Gathering 2004 054.jpg|thumb|Prest med grønn stola]]
Grønt er åkrenes og skogens farge og står som tegn på vekst. Det er fargen for det alminnelige kirkeår, for de dager hvor det ikke er noen spesiell fest.

===Rosa===
Rosa er en gledens farge, som i liturgien kun brukes i den katolske kirke, og bare to dager i året. Dette ble innført fordi pavene i middelalderen pleide å dele ut en utmerkelse i form av en gyllen rose på 4. søndag i fasten, og man dekorerte derfor med rosa farge (på grunn av ordassosiasjonen) i kirkene. Dette ble tatt opp i messeklærne, og skikken ble utvidet til også å gjelde 3. søndag i advent.