Redigerer Little Boy (avsnitt)

== Oppbygging ==
De nøyaktige spesifikasjonene for «Little Boy»-bomben forblir hemmeligstemplet da designet fremdeles kan brukes til å fremstille et funksjonelt atomvåpen. Allikevel har mange spekulert på designet, hjulpet av en liten mengde fotografisk bevis, uttalelser fra tidligere personell ved [[Manhattanprosjektet]], men også ved å sette sammen data oppgitt i den lille informasjonen som er frigitt om bombens interne oppbygging.

Ifølge en kilde som blir ansett å være troverdig,<ref name="nukearchive">Mye av denne uttalelsen er tatt fra beskrivelsen av «Little Boy» gitt av  Carey Sublette i Seksjon 8 av hans ''Nuclear Weapons Frequently Asked Questions'', tilgjengelig online på denne adressen http://nuclearweaponarchive.org/Nwfaq/Nfaq8.html.</ref> så var det inni våpenet plassert to kjerner med uran-235, dette for å kunne bruke «skytevåpenprinsippet». Uranet ble delt i ''[[prosjektil]]et'' og ''målet''.  ''Prosjektilet'' var en sylinder, ca. 16&nbsp;cm lang og 10&nbsp;cm diameter, med ca. 40&nbsp;% (25,6&nbsp;kg) av den totale uranmassen. Det var en stabel med seks uranringer beskyttet i en sylinder av stål med en plate av stål og [[wolframkarbid]] i den bakre enden. Hele prosjektildelen var låst inne i en stålkasse laget av 2&nbsp;mm stål.Selve ''målet'' var en hul sylinder ca. 16&nbsp;cm lang, 16&nbsp;cm diameter, med et 10&nbsp;cm diameter hull i midten for prosjektilet. ''Målet'' hadde en uran masse på ca. 38,4&nbsp;kg. Mesteparten av uranet ble sannsynligvis plassert i prosjektilet, med tanke på å øke effekten i eksplosjonen.

Disse to delene ble plassert inni beskyttere av [[Bor (grunnstoff)|bor]] som var designet for å absorbere [[nøytron]]ene, en inni «målet» og en som omringet «prosjektilet» (Beskrevet som en [[sabot]]). Når prosjektilet nådde målet så skulle bor-beskyttelsen bli fjernet; segmentet inni målet ble trykket fremover inn i et hulrom i nesen, og saboten rundt prosjektilet ble fjernet rett før den nådde målet. Systemet med nøytronreflektorer var laget av stål og [[wolfram]], denne delen ble kalt en «tamper» og veide 2,300&nbsp;kg. Hensikten var at «målet» skulle sette seg fast i denne delen.

Løpet var laget av et modifisert artilleri kanonløp og låsekasse. Etter maskinering var denne delen 10&nbsp;cm bred, ca. 180&nbsp;cm lang, og veide 450&nbsp;kg.  For å skyte uranet i en hastighet av 300&nbsp;m/s så ble det brukt en drivladning av [[korditt]]. 

{| border="0"
|
[[Fil:Little Boy internal diagram.svg|300px|center]]
|
#Styrefinner
#Kanonløp («krutt»)kammeret
#Detonator
#Kordittladning
#Uran-235 «prosjektil», seks ringer (26&nbsp;kg) i en tynn stålpakning
#Lufttrykksensorer og målepunkter
#Bombekropp
#Armering og tennutstyr
#Kanonløp, stål, ca. 10&nbsp;cm diameter, 200&nbsp;cm lengde
#Armeringsledninger
#«Tamper» sammensetning
#Uran-235 «målet», to ringer (38&nbsp;kg)
#Tamper/reflector delen, wolfram karbid
#Nøytron «starter»
#''Archie'' fuzing radar antenner
#Hulrom for å skyte bort sikkerhetspluggen (ikke vist) inn i.
|}