Redigerer Litteratur (avsnitt)

== Historie ==
Ett av de meste kjente litterære verker i verden er det [[Sumer|sumerisk]] og [[Babylonia|babylonsk]] [[epos]] ''Gilgamsj'', et episk dikt som er datert til rundt 2700 f.Kr., og nedskrevet rundt 2000&nbsp;f.Kr. Det handler om temaer som [[Helt|heroisme]], vennskap, tap og søken etter evig liv. Forfatteren er som før nevnt derimot ukjent. Den eldste kjente forfatteren vi kjenner til er [[Enheduanna]], en kvinnelig dikter og yppersteprestinne i [[Akkad]] som levde en gang rundt 2250 f.Kr. Rundt 42 [[hymne]]r som ble skrevet eller nedtegnet i [[kileskrift]] er knyttet til hennes navn og er de første skriftlige vitnemål om et individs bevissthet om sitt eget indre liv. 

[[Fil:Alexandria Library Inscription.jpg|miniatyr|Inskripsjon om [[Tiberius Claudius Balbilus]] av [[Roma]] (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i det første århundret e.Kr.]] 
At litteraturen fra tidlig av ble sett på som en egenverdi som fortjente bevarelse er bevitnet i [[Ashurbanipals bibliotek]] i [[Ninive]], og [[biblioteket i Alexandria]]. [[Bibliotek]] er samlinger av skrifter, men også litteratur uten skriftspråk eksisterer, og var kanskje den første litteraturen. Den eldste [[muntlig litteratur|muntlige litteraturen]], som vi har fått bevart for ettertiden (og skrevet ned), ble framført på vers hvor [[rim]] og rytme hjalp fortelleren til å huske lange, omstendelige fortellinger. ''[[Odysseen]]'' og ''[[Iliaden]]'' i [[antikkens Hellas]], som er tilskrevet den blinde dikteren [[Homer]] (som antagelig er en oppdiktet forfatter), eksisterte først som muntlig litteratur. Ved å sammenligne fortellinger som vandret fra forteller til forteller fram til tidspunktet det ble nedskrevet, kan man studere hvordan fortellingen har holdt seg forbausende uforandret.

Ulike historiske perioder har framhevet ulike karakterstikker av litteraturen. Tidlige verker har ofte hatt en åpenbar eller skjult [[Religion|religiøs]] eller [[Didaktikk|didaktisk]] hensikt. Moraliserende litteratur har utgått fra slike kilder. Romansens eksotiske vesen og [[høvisk kjærlighet]] mellom mann og kvinne ([[ridder]] og jomfru) blomstret i [[middelalderen]] mens [[opplysningstiden]] på [[1600-tallet]] framelsket naturalistiske epos og [[filosofi]]ske avhandlinger. [[Romantikken]] på [[1800-tallet]] med sine følsomme og lidende sinn framhevet den populære [[Folkediktning]]en og følelsesmessig deltagelse, men den avløst mot slutten av århundret til en fase av [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]], og inngående undersøkelser i hva som er virkelig. [[1900-tallet]] frambrakte krav om [[symbolisme]] eller [[psykologi]]sk innsikt i den litterære skildringen og utviklingen av personens karakter. Det var i romantikken at litteratur fikk betydningen tekster med bestemte [[Estetikk|estetiske]] kvaliteter som førte til at ordet ble synonymt med begrepet [[skjønnlitteratur]] (''[[Belles Lettres]]''). For poeten og litteraturkritikeren [[Ezra Pound]] var litteratur «nyheter som forblir nyheter».